En rekke kulturpersonligheter har startet en underskriftskampanje mot salg av Bergen Kino. Stortingsrepresentant Gina Barstad (SV) har skriblet ned tre argumenter mot salg. Her er mine argumenter for hvorfor et slikt salg er positivt.

Det er ikke en offentlig oppgave
Jeg er en liberalist, og med det mener jeg at staten og det offentlige bør begrense seg til å drive med det aller viktigste for å sikre innbyggerne mot interne og eksterne farer, samt sørge for grunnleggende velferdstilbud. Jeg ser på staten som et slags forsikringsselskap, men dette selskapet praktiserer tvunget medlemskap og harde sanksjoner for de som ikke betaler “kontingenten”.

Da blir det veldig feil at det offentlige skal være eier av kulturtilbud. Det er mange områder i samfunnet der det offentlige ikke gjør jobben sin, men likevel brukes tid og ressurser på å eie kinoer. Det er ikke en offentlig oppgave å selge popcorn, ei heller å sette opp filmer som ingen vil se.

Kinotilbudet blir ikke dårligere
Her trer sosialismen frem i de fleste. Gina Barstad eksemplifiserer det ved å skremme med “store amerikanske filmselskaper.” Hva skjer når skumle private overtar? Jo, de ønsker å profittmaksimere. Hvordan gjør de det? Ved å bare sette opp dårlige filmer. Er det bare jeg som ser en kortslutning i argumentasjonen? Private er interessert i å tjene penger. Da må en sette opp filmer som nok personer ønsker å betale for å se. I både Stavanger, Moss og Drammen har kinotilbudet blitt helt eller delvis solgt fra det offentlige. Det er ingen kinokrise i disse byene. Det som de sliter med er få kinosaler. Slik er det ikke i Bergen.

Jeg har stor tro på at BIFF vil fortsette selv med en privat hel- eller deleier. Først og fremst fordi det skal være en god kontrakt i bunn som sikrer det. Men også fordi jeg mener at BIFF er et så bra produkt at det vil være positivt for Bergen Kino sitt omdømme å beholde den i fremtiden.

På årets BIFF så jeg Something Ventured, en film om fæle risikokapitalister som bygget opp fæle kapitalistprodukter som Apple, IBM og Genentech. Sistnevnte produserte det første syntetiske insulinet. Hvis en privat deleier ønsker å tjene pengene ved å tilby kjedelige filmer som alle får terningkast to, så har jeg nok tro på kulturtilbudet i Bergen til at folk vil gjøre på noe annet. Something Ventured handlet om kapitalister som åpnet en helt ny verden, fordi de ikke trodde på at det samme gamle skulle få verden fremover.