Etter at Huseiernes Landsforbund feiret fjerningen av eiendomsskatt med fyrverkeri, har det kommet mange reaksjoner. Har de råd til sånt, kunne de betalt skatten. Hadde skatten fortsatt vært der, kunne skolene sett mye bedre ut. Er det slik?

Før FrP kom inn i byråd i 2007 var eiendomsskatten på topp. Var skolebyggenes tilstand også slik? Nei. Gjennom mange år har skolene forfalt grunnet manglende vedlikehold. Tilbake i år 2000 satt Ap i byråd. I deres investeringsprogram kan en lese dette om grunnskolen: «Store rehabiliteringsprosjekter nedprioriteres» og «generelle forbedringstiltak nedprioriteres.» Om ikke dette fører til etterslep vet ikke jeg. Men eiendomsskatten var i det minste høy.

I september 2003 listet Bergens Tidende opp 362 skoler i Hordaland og Sogn & Fjordane som ikke var godkjent av Arbeidstilsynet. Dette var 65 % av skolene i området. Møhlenpris skole var på denne listen, sammen med mange andre Bergensskoler. Det er lett å si at byrådet som overtok etter Ap i 2003 burde ryddet opp, men skolebyggene var ikke de eneste som hadde slitt. I 2003 overtok det nye byrådet et milliardunderskudd, og mye måtte gjøres bare for å rette opp den økonomiske situasjonen i Bergen. Men eiendomsskatten var i det minste høy.

Det er selvsagt ikke bra at det fortsatt er problemer i skolebyggene, men å ensidig skylde på kuttet i eiendomsskatt blir for enkelt. Problemet ble bygget opp i en tid der eiendomsskatten var høy. Nå skal ikke Ap-byrådet få all skyld heller, da problemene ikke startet der. De ble likevel ikke mindre. Forfallet har skjedd over veldig mange år.

At vi siden 2004 har mer enn doblet vedlikeholdsutgiftene og brukt nesten en milliard på skolebyggene siden 2007 er bevis godt nok for flertallets vilje til å gå i riktig retning. Samtidig har vi kuttet i eiendomsskatt. Å gå tilbake til et styre som lener seg på eiendomsskatt og likevel ikke klarer å levere resultater har bergenserne sagt nei til. Heldigvis.

Les også: Selg skoler