Jeg har nettopp vært på talerstolen på Hordaland FrPs fylkesårsmøte. Her er innlegget jeg holdt om de veivalgene jeg mener at partiet bør ta frem mot stortingsvalget i 2013.

Dirigent, kjære partileder og årsmøte,
Som liberalist mener jeg at staten må bli mindre – ikke for å få plass på soverommet til folk – men for at den ikke skal bry seg så mye med hvordan vi lever livene våre. Jeg vil snakke litt om sjelen til partiet, og hvor jeg mener at veien videre fører til.

Hvis Fremskrittspartiet skal reise seg igjen må vi tenke nytt. Vi trenger ikke tviholde på alle gamle veivalg. Tvert imot, vi må ta nye veivalg.

Nylig gikk KrF ut og sa at alle partier som vil forhandle med dem om regjeringsmakt bør vite at de vil kreve omkamp om adopsjonsrett for homofile. På det punktet bør FrP snu, og nekte KrF denne omkampen.

At KrF har funnet ordet «moderne» i ordboken gjør ikke dette forslaget noe bedre. Samfunnet har forandret seg, men vi henger etter. I 1991 var under 1 av 10 for homofiles adgang til adopsjon, i 2007 mente nesten 2 av 3 at det er greit.

Ekteskapsloven må vi heller ikke røre. Et liberalistisk parti bør ikke gå inn for tvungen statlig skilsmisse for homofile par. Det var galt nok at vi ikke støttet ekteskapsloven, men en reversering er langt, langt verre. Vi må ikke tviholde på gamle standpunkt fordi det er behagelig. Når meiningsmålingene ikke er gode gir det ein mulighet til å forandre seg. Forandre stil.

Jeg har flere ganger hørt folk si at vi må «back to basics». Det er jeg enig i. Problemet er at den formuleringen har mange tolkninger.

Jeg meiner at «back to basics» betyr mer liberalisme. Kampen mot offentlige inngrep, kampen for lavere skatter og avgifter. At staten skal bli mindre.

Andre mener at «back to basics» betyr at vi må bli røffere i stilen, kjøre hardt på noen få absolutte krav, snakke mer om innvandringspolitikk og stort sett gå i konservativ retning. «Back to basics» betyr da å distansere seg fra de andre partiene – og at det er et mål i seg selv.

Å snakke mer om liberalismen og det som kommer av den er å gå «back to basics». Det er å distansere seg fra de andre partiene, men en viktig ting om det; en kan vise velgerne at det er forskjell mellom oss og Høyre uten å støte fra oss hverken Høyre eller Høyrevelgerne.

Husk at valgnedgangen i 2011 ikke kom på grunn av at vi “lånte bort” de mest konservative velgerne. KrF hadde merket det, for å si det slik. FrP mistet folk til Høyre. Vi får ikke de velgerne tilbake ved å snakke mer om innvandring. Det var ikke mangelen på det som gjorde at de “lånte seg bort”. Vi kan ikke bare skylde på eksterne faktorer.

En mer liberal politikk, og mer trykk på skattepolitikk og skolepolitikk, herunder høgare utdanning, er viktig. For å si det mildt, vi har litt å gå på når det gjelder oppslutning blant folk med høyere utdanning, blant kvinner og i byene.

Vi kan gjenoppstå hvis vi oppfører oss og opptrer som et større parti. Da tenker jeg ikke bare på oppslutning, men i retorikk og i væremåte. Men vi må og gripe muligheten til å fornye politikken vår, i mer liberalistisk retning.