Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (mandag 13. februar). Les mer om roperten…
- Typisk norsk å være god!
Vi er vant til å havne øverst på kåringer i Norge. Vi skal være best på det meste, og dette gjelder absolutt i ambisjoner for klimaet også. Vi har hatt en årelang debatt om hvor mye vi skal kutte, og det er knyttet stor spenning til regjeringens kronisk utsatte klimamelding.
Men hvordan står det egentlig til? Jeg har satt Norge opp mot venstresidens to store, stygge ulver, nemlig EU og USA. Det bør være en enkel kamp for Norge, all den tid Bush styrte USA og EU ikke betyr noe for klimakampen, i følge de alltid upartiske folkene i Nei til EU.
Her er to grafer som jeg har laget. De illustrerer den enorme avstanden mellom klimakameratenes retorikk og handlekraft. Flertallet bak klimaforliket er så stort at de kan endre grunnloven. Likevel ser vi denne utviklingen. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det typisk norsk å snakke om hvor god en er, hvor store ambisjoner en har, men glemme å følge det opp? Er USA virkelig den store fienden i klimaspørsmålet?
Vist 660 ganger. Følges av 4 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
slik er det nok på de fleste felt,,,,selvskryt uten handling.
Så argumentet er; siden Norge ikke får til å kutte i utslippen, så skal vi ikke ha ambisjoner om å få det til i fremtiden?
Jeg er helt enig i at det er kjempepinlig at vi er dårligere til å kutte utslipp i Norge enn de er i EU, men jeg er ikke enig i at det er skulle være en grunn til at vi skal senke ambisjonene.
Hahaaa,,,,,,tror ikke Norske politikere har ambisjoner…Takk for dagens latter!
Interessante grafer! Men “Kilde: Verdensbanken” gjør det litt vanskelig å dobbeltsjekke. Har du en link til dataene? Takk!
Hei, det har jeg absolutt: http://data.worldbank.org/indicator/EN.ATM.CO2E.PC