W. Bush: Decision Points

Jeg er nettopp ferdig med tidligere President George W. Bush sin bok Decision Points. Han var en mildt sagt kontroversiell president, og boken gir et unikt innblikk i hans åtte år som USAs president.

Jeg valgte lydbokvarianten der han selv forteller historien i førsteperson. Uansett om du er en av de mange som ikke likte USAs 43. president, nøytral eller positiv til han, kan jeg anbefale boken. Amerikansk politikk dekkes mye i Norge, og omfanget virker økende. Det er likevel ingen tvil om at det stort sett er utenrikspolitiske spørsmål som fanger norske mediers interesse. Det er også (deler av) W. Bush sin utenrikspolitikk som har vært gjenstand for mesteparten av presidentens norske mediedekning.

Utenrikspolitiske saker som krigene i Irak og Afghanistan er selvfølgelig viktige deler av boken, men delene om hans store utdannings- og helsereformer, forsøkene på å skape fred mellom Israel og Palestina, reformere immigrasjonslovene og Social Security og den, for han, vanskelige avgjørelsen om finansiering av forskning på stamceller er god bruk av tiden din.

Hva mente han egentlig med “Mission Accomplished”-banneret under Irak-krigen? Hva gjorde han egentlig under Katrina-katastrofen? Hva tenkte han på da han fortsatte å lese til en barneskoleklasse midt under angrepene 11. september? Dette er spørsmål og tema en får svar på, fra hans perspektiv. Tankene til personen bak et utall kontroversielle og vidtrekkende beslutninger er viktige å ha med, uansett om en fra før er kritisk, anti-Bush eller positiv. Det er vanskelig å si om jeg ble mer eller mindre positiv til W. Bush, men hans fortelling gjør at inntrykket blir dypere og mer nyansert.

Jeg ble ble både overrasket og rørt av boken. Hans vanskelige kamp mot alkoholmisbruket, historier fra pårørende i krigene han igangsatte og fra 11. september var veldig triste, men ekstremt nyttige. Hans religiøsitet tar mye plass i boken, men argumentene hans ser ikke ut til å ene og alene ha latt seg styre av det.

Som tittelen på boken tilsier, så er ikke dette en ordinær biografi som går kronologisk gjennom livet til presidenten. Det er en rekke av beslutninger han måtte ta som president som dekkes, og han beskriver de tankene han gjorde seg om argumentene, gjennomføringen og utfallet av store, definerende saker i hans tid i det hvite hus. “The nature of the presidency is that sometimes you don’t choose which challenges come to your desk. You do decide how to respond.”

Vist 421 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Det er bare dumme skandinavier som får seg til å tro at denne norsk-vensk ærlingen Georg W. Bush var idiot og nikkedukke.

Bushfamiliens opphav stammer fra de dype skogs- og markerbygdene i grensetraktene mellom norske Østfold ogsvenske Värmland, der en opprørskog frihetskjempene ung man ved navn Måns på snaue 20 år måtte rømme landet i 1658 etter å ha blitt tvunget til å ta livet av en av føydalmaktens menn som hadde forbrutt seg på en av ortens unge piker.

Måns rømte først til England der han etter en tid tok verving “for the Kings shilling” i havnebyen Plymouth. Og troppen han var i skulle snart skipes over til Plymouth Colony i den nye verden.
På turen over fant Måns sin hjertekjære blant døtrene til en av de mange engelske pilegrimmene som fulgte med samme skipet.
Og dette ble starten på Bush’enes dynasti som teller to presidenter, samt nær familiesskap (kone, mor , fetter, kusine til ytterligere 21 amerikanske president.Og de kunne faktisk hatt ytterligere en president og ikke Joseph Bush hadde avvist Ike (Eisenhower) da han ba ham stille i stedet for Nixon.
(Og selv Tricky Dick var i slekt med Bush)

Man kan si mye om Bushklanen , men siden Måns fattige ankomst til Amerika har familen skapt seg et rykte for å kjempe mot urettvishet og for menneskelige rettigheter. Denne sterke og innflytelsesfulle familien har også i all sin tid vært kjent for å å organisere motstand mot slaveri og annen undertrykkelse av fargete i USA og verden ellers…

Og når det gjelder G. W. Bush og hans tid i lederesetet, så er det bare å gi historikerne noen ytterligere år før han inntar en mer rettmessig plass blandt store amerikanske presidenener.

At noen kritikere finner på å fordømme ham nor-og-ned fordi han ikke raskt nok viste sieg i New York etter Nine-Elleven, eller etter deres mening kom for sent på banen etter orkanen nede i Missisippi, har da fint lite med politikk å gjøre…

Annonse