Viser arkivet for oktober, 2011

Er FN så fantastisk?

I dag er det FN-dagen. Jeg husker fortsatt hvordan det var på barneskolen, med sang og lovord. Knapt nok noen av oss visste hva FN var, men vi visste at vi likte FN. Det hadde vi fått beskjed om.

Nå er jeg litt mer skeptisk. Det er ingen tvil om at FN gjør mye positivt, men prisen er høy. Ikke bare i kroner og øre, men også moralsk. Et eksempel som kan trekkes frem er FNs forhold til totalitære regimer, som for eksempel Libya under Gaddafi.

I 2010 ble Libya valgt inn i FNs menneskerettighetsråd. I januar 2011 leverer det samme rådet en rapport om Libyas innsats for menneskerettigheter. New York Times skriver dette i mars, etter at Libya ble suspendert fra rådet:

“In January, it produced a draft report on the country that reads like an international roll call of fulsome praise, when not delicately suggesting improvements. Last week Libya was suspended from the body, and the report was shelved.”

FNs Menneskerettighetsråd var full av lovord om Libya. Algerie skrøt av Libyas utvikling innenfor menneskerettigheter, Venezuela skrøt av Gaddafis økonomiske og sosiale politikk, Cuba skrøt av Libyas fremskritt i oppnåelsen av FNs tusenårsmål og USA skrøt av Libyas økte internasjonale engasjement. Ikke lenge etter bomber USA og Norge Libya med FNs velsignelse.

Menneskerettighetsrådet til FN lever av etterpåklokskap. Ingen vil i dag finne på å skryte av Gaddafis innsats for menneskerettigheter, men det gjorde en så sent som i januar 2011. Dette er FN på sitt aller verste, men slikt overser vi glatt her i Norge. Tidligere i dag så jeg en barnehage på tur, der hvert barn hadde et FN-flagg i hendene.

Hvem fortjener Nobels Fredspris?

Etter mye debatt om sammensetningen av Nobelkomitéen, er det en ting Jagland kan gjøre for å markere at det er forskjell på Nobelprisen og staten Norge. Han kan gi Nobels Fredspris til EU eller NATO. Som en bonus vil en slik pris, i motsetning til flere tidligere priser, være fortjent.
Les mer…