Viser arkivet for april, 2012

Østlandsmeldingen

Når regjeringen sier at mange tiltak skal skje hjemme betyr det at de skjer på østlandet. Det er der den store jernbanesatsingen varsles i klimameldingen. Resten av landet kan få kollektivmidler, men vil stort sett sitte igjen med tiltakene som svir. Et eksempel er økte kostnader for industrien gjennom dobling av CO2-avgiften.

Les mer…

Søte SV

Det er koselige tider i norsk politikk når SV publiserer en egenfinansiert rapport om at FrP og Venstre er likere enn folk tror. Takk for bidraget til borgerlig samling. Dere er søte!

Selv om SV-retorikken er den samme gamle, skjønner jeg at det er med beundring de har skrevet denne rapporten. For noen av skrekkeksemplene som nevnes bør vi borgerlige trykke til vårt bryst og være stolte av. Og det vet SV.

Les mer…

FrPs landsmøte: Mitt innlegg

Her er mitt innlegg i den politiske debatten på FrPs landsmøte. Jeg snakket om behovet for å tydeliggjøre politikken uten å støte fra oss våre fremtidige samarbeidspartnere i Høyre, Venstre og KrF.

FrPs handlingsregel

Ketil Solvik-Olsen ta i dag frem FrPs forslag til ny handlingsregel. Høyre er positiv, men Ap holder fast med gammel retorikk. Solvik-Olsen avslørte Arbeiderpartiets selvmotsigende retorikk på område etter område.

- Hvis staten skal sikre fremtidige generasjoner, er det da mest ansvarlig å bruke penger på SAS eller investere i bedre veier, spurte Solvik-Olsen. Spørsmålet er betimelig, for FrP får kritikk for å ville skille mellom investering og forbruk. I Norge er det bare staten som ikke gjør dette. Selv kommunene er pålagt å styre slik at sosialhjelp og et nytt skolebygg ikke behandles likt i budsjettet. Det ene er en løpende utgift, det andre er en investering i varige verdier.

Les mer…

Klart for landsmøte

I morgen starter Fremskrittspartiets landsmøte. Selv om det er mellomvalgår er det nok av spennende saker som møtet skal ta stilling til.

En av de sakene det oftest knyttest mest spenning til er valg av sentralstyre. Siv Jensen vil bli gjenvalgt. Spenningen vil derfor være hvem som skal følge henne inn i sentralstyret. Men det viktigste er politikken.

Les mer…

Ny familiepolitikk

På helgens landsmøte i FrP skal vi diskutere familiepolitikk. I følge media vil dette gjøre det vanskeligere for oss å samarbeide med KrF. Er det meningen at vi skal slutte å utvikle politikk?

Hvis FrP i helgen går inn for å åpne for blant annet homofil adopsjon, noe jeg kommer til å stemme for, vil det stride med KrFs politikk. Det er alle klar over. Men det vil vel være i tråd med både Høyre og Venstre sin politikk. Det er en grunn til at det er fire partier på borgerlig side. Vi er nemlig ikke enig i alt.

At det finnes mange i FrP som vil endre familiepolitikken til å bli mer liberal er veldig bra. Dette setter ingen stopper for fremtidige regjeringsforhandlinger. Hvis noen skulle mene at det gjør det, må jo all politikkutvikling stoppe eller partiene må bli enige om alt.

Jeg støtter forslaget fordi et liberalistisk parti bør ha et liberalistisk utgangspunkt også i familiepolitikken. Det bør ikke være parets legning som skal ha betydning i adopsjonsspørsmål, men om en er i stand til å ta vare på barna. Det er ingenting som tyder på at homofile par er dårligere foreldre enn heterofile foreldre. Staten bør heller ikke drive å fremme en spesiell moralsk holdning eller et religiøst syn. Forslaget nevner adopsjon som et eksempel, men det er også en likestilling på andre områder mellom seksuelle legninger som det legges opp til i forslaget. Det er nødvendig.

Støtter du forslaget om en ny familiepolitikk? Les forslaget og si din mening her.

Spillet

“En stemme til Venstre er en stemme til FrP.” Den innøvde frasen blir nå spredt for alle vinder. Venstresiden har en helt fantastisk dag. Atter en dag får de nemlig unngå å snakke om politikk. Det er ikke borgerlig kaos som er problemet i dag. Nå er det problematisk at partiene vil snakke sammen. Jeg begynner å se et mønster.

Det er nå avklart at Venstre vil ha en ny regjering. Det er flott at Arbeiderpartiet er redd. Det bør de være. Deres politikk skal ut av regjeringskontorene etter neste valg. Deres plutselige omsorg for Venstre er ikke noe annet enn en krampaktig refleks tatt rett ut fra Kolbergskolen. Kan du ikke ta politikken, spill spillet.

Les mer…

Altinnregjeringen

Finansministeren vil gjøre det enklere å innføre eiendomsskatt. Det er allerede enkelt nok. Hvis du virkelig klør etter å betale eiendomsskatt er det bare til å stemme på Arbeiderpartiet. Jeg vil ha ny regjering.

I Bergen er eiendomsskatten på boliger borte. Siden FrP kom inn i byråd i 2007 har eiendomsskatten vært på vei bort. Vi lovet å fjerne eiendomsskatten og nå er det gjort. Forhåpentligvis kan vi lukke kapitlet for eiendomsskatt for næringsbygg også.

Dessverre er Arbeiderpartiets løsning på ethvert problem å øke skattenivået. Deres kreativitet stopper ved ligningskontoret. Hvis Altinn står fast, står Arbeiderpartiet fast også. Det Sigbjørn Johnsen nå foreslår er en snedig måte å slippe unna å finansiere stadig økende krav til kommunene. For det følger sjelden penger med når Stortinget fraskriver seg ansvar og overlater det til kommunene. Skal vi liksom være takknemlig for at Regjeringen nå gjør det lettere for kommunene å øke skatten for å finansiere regjeringens egne mål og løfter? Nei takk.

Det største grepet er å gjøre taksering unødvendig. Det største hinderet for å flerdoble eiendomsskatten er nå borte. Tenk om en fjernet reguleringshindringer på andre områder? Tenk om omregistreringsavgiften forsvant, eller dokumentavgiften? Hva om terskelen for å kunne kjøpe en nyere, tryggere og mer økonomisk bil ble lavere ved å kutte i engangsavgiften? Det hadde vært fint om regjeringen søkte forenkling på andre felt enn bare der inntektene kan øke, men det er ikke håp for slikt.

Altinnregjeringen kan jeg styre min begeistring for. Heldigvis skal vi bytte de ut til neste år.

Jeg, en skamløs

I Dagbladet blir jeg stemplet som en av “de skamløse”. Jeg er i godt selskap. Av de andre nevnte er Erna Solberg, Geir Pollestad og Anette Trettebergstuen.

Grunnen til at jeg er skamløs er at jeg for ikke lenge siden skrev at jeg var “forbannet, men samtidig glad” for at Vegard Skjervheim skrev sin kronikk om hvordan han hadde det som trygdesnylter.

Les mer…

Skattelette er viktig

Mange av KrFs fylkesledere mener at en ikke kan kutte i skatter og avgifter, fordi oppgavene til det offentlige har utfordringer. Jeg er uenig.

Først er det viktig å ta opp en ting. Jeg ønsker at FrP og KrF skal kunne forhandle om regjering etter valget neste år. Da er det viktig å minne om noen kjøreregler, og jeg skal holde meg til de selv. Kristin Clemet utarbeidet nemlig et forslag, som jeg kommenterte i et tidligere innlegg.

Derfor er det viktig å understreke at det er bra at det også fremvises forskjeller på borgerlig side. Vi er ikke helt enige i alt og slik skal det heller ikke være. Slik er det ikke hos de rød-grønne, for å si det mildt. Jeg forstår godt at en i KrF ønsker å ha en annerledes politikk enn for eksempel FrP og Høyre på skatter og avgifter og at en ser store uløste utfordringer i samfunnet. Det gjør vi også, men vi vil samtidig endre skatte- og avgiftssystemet til det bedre.

Les mer…

Levende 9. april-historie

“Flyalarmen går i Bergen.” “Det tyske flagget er heist på Bergenhus festning. Landgangsstyrken er på 1900 mann.” "An aide has just woken King Haakon of Norway: “Majesty, we are at war!” The King replies: “Against whom?”"

I sanntid kan vi, 72 år etter, følge invasjonen av Norge, fra både et lokalt og et overordnet perspektiv. To twitterkontoer har som mål å gi følgerne et innblikk i hvordan krigsforløpet var, og både små og store hendelser får plass i twitterstrømmen. 72 år etter minnes vi på invasjonen på en utradisjonell, men berikende måte.

@WW2Voss1940 og @RealTimeWWII bidrar til at vi kan i større grad forstå hva som skjedde på en enkel, tilgjengelig, men samtidig gripende måte. “Brannsjefen på Voss får ordre om å mørkleggja bygda. Straumen blir slått av.”

Hvordan kunne et regime ta en hel nasjon som gissel og tvinge sitt hat utover egne grenser? Kan det skje igjen? “Quisling claims governmenas abandoned power; declares himself Head of Government.” Disse fem mørke år i norsk historie må ikke glemmes.

Å spise ord

Det er på høy tid å spise mine egne ord. I desember 2010 skrev jeg et innlegg om hvor dårlig ting stod til på St. James’ Park. Spådommene mine slo heldigvis ikke til!

En grå dag, het innlegget. Det ble skrevet etter at Chris Hughton ble sparket, til tross for overraskende gode resultater. Alan Pardew hadde jeg ikke tiltro til. Frustrasjonen var stor på dette tidspunktet, og det er verdt å merke seg at dette var før Andy Carroll ble solgt til Liverpool. “Newcastles ledelse er et freak show som kommer til å skade klubben i overskuelig fremtid.”

Måten Pardew har tatt Newcastle med storm på tror jeg mangler sidestykke. Før 2010/11-sesongen var Newcastle en tur innom Chamionship. Som et nyopprykket lag tok med relativt minimale ressurser tok Pardew over og fullførte en overraskende god sesong. Det er likevel sommeren 2011 som står igjen som det minneverdige, og starten på noe stort. Carroll forsvant i januar, og forventningene var enorme for hva som kom inn portene. Igjen ble det utløst sinne da toppspillere som Nolan, Enrique og Barton var blant de som forsvant ut. Inn kom skadeskutte Demba Ba, Davide Santon og Yohan Cabaye. Ingen trodde at Newcastle skulle ha en “fighting chance” i Premier League. Nå kjemper vi om Champions League-plass. “Bookmakernes favoritt til å overta er Alan Pardew. Stjernemanageren med så mange meritter. Manageren som har blitt erklært for dårlig for Reading, West Ham og Southampton. Ingen storklubber, dette.”

Demba Ba ble en umiddelbar hit. Det samme ble Cabaye. Newcastle har kjøpt mange nye spillere for omtrent samme sum som Andy Carroll forsvant til Liverpools reservebenk for. At det går an å selge mange av de beste spillerne, hente nye, billigere spillere, og samtidig gjøre det så mye bedre er en enorm bragd. Jeg trodde at det ble vanskelig å lokke store spillere til klubben. Jeg hadde forsåvidt rett i det. Newcastle har ikke forsøkt å hente store navn, overbetalte spillere. Newcastle brukte en del penger på Papiss Cissé i januar, men han har til de grader levert. I går avsluttet han sin tredje kamp på rad med to nettkjenninger. Han sammenlignes med Les Ferdinand og Andy Cole, to av nyere tids aller største Newcastle-spillere.

“Fotballekspertene ler av Newcastle og er lei seg på Hughtons vegne. Han hadde fortjent så mye bedre enn Mike Ashley.” Jeg må bare spise mine ord. Til tross for Mike Ashleys til tider idiotiske påfunn, som å selge navnet til ærverdige St. James’ Park, har han fått klubben på rett kurs. Han har ikke pøst inn med penger til overganger og lønninger. En kan kanskje si at han var heldig, at noen ville by så mye som £35M for Carroll, en spiller som hadde levert godt spill i en halv sesong i Premier League. Likevel, han har brukt pengene godt, og fått Newcastle bort fra den gamle stilen der en kjøpte avdankede spillere og gav de latterlige lønninger. Michael Owen, for eksempel.

Sjansen for at Newcastle tar 4. plassen i årets Premier League ser jeg fortsatt på som liten. Men at Newcastle i det hele tatt er med i kampen om den er helt utrolig. 3 poeng bak Tottenham som ligger på 3. plass. Om City vinner i morgen, bare 2 poeng bak Arsenal på 4. plass. Men kanskje viktigst av alt. Vi ligger foran Liverpool, der både Carroll og Enrique endte opp.

Politiaksjon på The Gathering

Er det greit at politiet aksjonerer med narkohund mot 6 000 deltakere på datamessen The Gathering? Har vi gått fullstendig av hengslene?

Jeg er ingen jurist og kan rett og slett ikke si om det politiet gjorde var lovlig eller ikke. Jeg må nesten bare stole på at de vet hva de gjør. En som er jurist, Jon Wessel-Aas, skriver godt om flere tilfeller av narkotikahund i Oslo-skolen. Han diskuterer en rekke juridiske problemstillinger tilknyttet bruken av narkotikahund, blant annet et interessant aspekt om såkalt forebyggende tiltak. I følge politiet er bruk av narkohund et slikt forebyggende tiltak. I min verden er ikke narkotikahund det, men en politiaksjon. De deler ikke akkurat ut brosjyrer med en hund på slep. De er ute etter beslag.

Les mer…

Clemets kjøreregler

Kristin Clemet gir noen gode råd til de borgerlige partiene om hvordan en kan unngå å havne utpå i den kommende valgkampen. Hun har laget syv spilleregler som vil, hvis de blir fulgt, eliminere ordet «borgerlig kaos» fra alle rødgrønne lepper.

Jeg har forsøkt å oppsummere spillereglene og kommenterer de kort. Hele Clemets innlegg kan du lese her. Det er ikke en liten oppgave som står foran oss på borgerlig side. Det er likevel en helt annen situasjon enn før 2009-valget, da Jens Stoltenberg dessverre hadde grunnlag for å snakke om borgerlig kaos. Nå ser det ut til at det går mot et valg der de fire borgerlige partiene ønsker å forhandle om regjering, gitt at det blir et nytt flertall. Og kaosretorikken bør strengt talt Arbeiderpartiet ikke ta frem igjen fra lageret til denne valgkampen. Til det har det vært nok av rødgrønt kaos.
Les mer…

Just say no!

Nå kreves det at både fotballkamper og prevensjon blir betalt av staten. Eller skattebetalerne om en skal pirke litt, og det skal man jo. For gratis blir det aldri! Derfor bør vi glede oss hver gang en politiker tør å si nei.

Vi er en gruppe, vi vil ha penger er en Facebook-gruppe som har som øverste mål å få statlige midler. Kommunale eller fylkeskommunale midler går også greit. Den er selvfølgelig humoristisk ment, og de som står bak er nok i likhet med meg lei av at folk krever å få mer gratis av politikerne.

Den siste i rekken av slike saker, er kravet om gratis prevensjon for 20-25-åringer. Nå skal altså skattebetalerne punge ut for myndige menneskers manglende vett til å beskytte seg når de har sex? Da er det godt å se at stortingsrepresentant Kari K. Kjos (FrP) sier klart nei til dette. Det finnes noen grenser for hva staten bør drive med, selv en så stor stat som Norge. Grensen går ikke ved prevensjon til myndige personer, men lenge før.

Jeg håper at flere klarer å tale gratiskrav midt i mot. Ingenting som staten kommer med er gratis. De er skattefinansiert. Og noe må folk klare å betale for selv. Som fotballkamper og prevensjon. Min oppfordring er derfor: Just say no!

Det er lov å være lat, men...

Før helgen skrev trygdesnylteren Vegard Skjervheim en kronikk i Dagbladet. Jeg er forbannet, men samtidig glad. Det er tross alt bedre at han skrev kronikken enn at han ikke gjorde det.

Skjervheim skriver at det å være servicearbeider ikke gir han noe som helst. Yrkene er deprimerende. De er under hans verdighet. Å ta pengene til de som har slike yrker har han derimot ingenting mot. Han mener at samfunnet er noe abstrakt, noe det ikke går an å ha en ansvarsfølelse for. Hvordan kom et slikt menneske seg gjennom skolen?
Les mer…

Earth Hour - En suksess?

Det finnes nok mange måler å måle om Earth Hour var en suksess eller ikke. Noen mener sikkert at den ikke har behov for å bli målt. Det viktigste er nemlig symbolikken. Jeg er uenig og har derfor forsøkt å måle Earth Hour 2012.

Resultatet av det foreligger her. En kan vel trygt si at Norge ikke akkurat vant Earth Hour 2012? Jeg har også lagt ved en annen graf som jeg har laget, som viser endringer i CO2-utslipp i Norge, USA og EU. Begge grafene er betegnende for klimadebatten vi har i Norge. En vil veldig mye, en snakker mye om hvilke mål en skal sette, men det skjer egentlig fint lite i den retningen en ønsker.
Les mer…