Viser arkivet for mai, 2012

Religiøse stengetider?

I dag er det pinseaften, derfor er Vinmonopolet stengt. Det høres ikke veldig mye ut som om vi nettopp har avskaffet statskirken.

Hensikten med å frigjøre kirken fra staten og staten fra kirken var å i større grad likestille kirkesamfunn. Er det neste steget å fjerne religiøse stengetider fra butikkene våre? Eller har kristne høytider blitt brukt som et vikarierende argument for å holde alkoholsalget stengt innimellom?

Les mer…

Uttalelse om asylbarn

Et enstemmig bystyre i Bergen vedtok denne uttalelsen i starten av dagens møte:

Protest mot tvangsutsendelse av Nathan Eshete og hans foreldre.

Utlendingsnemnden har avslått kravet om å omgjøre vedtaket om tvangsutsendelse av Nathan Eshete og foreldrene han, Zinash Assefa og Asfaw Eshete.

Bergen Bystyret motsetter seg tvangsutsendelsen på det aller sterkeste og krever at Nathan Eshete og familien hans får opphold.

Det skjer bare unntaksvis at Bergen kommune engasjerer seg i asylpolitikken. I denne saken har Bergen bystyre likevel et ansvar for å verne egne innbyggere. Nathan Eshete er født og oppvokst i Norge og er for alle praktiske formål å regne som nordmann. Han er en fullverdig bergenser og er, sammen med familien sin, et verdifullt medlem av lokalsamfunnet sitt.

Bergen Bystyre mener at tvangsutsendelsen av Nathan Eshete vil representerer et klart brudd på Utlendingslovens kapittel fem, § 38, der oppholdstillatelse kan tildeles på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Nathan Eshete har åpenbart en slik tilknytning til kongeriket Norge- og til ingen andre land.

Ifølge media skal familien ha innrettet seg etter vedtaket innen onsdag 16.mai. Bergen bystyret finner det derfor maktpåliggende å vedta den sterkeste form for protest mot tvangsutsendelse. Vi ber om at Nathan Eshete og familien hans får fortsette å bo i Bergen, i den byen de hører hjemme.

Hold til høyre

Før Høyres landsmøte skrev Aftenposten om Torbjørn Røe-Isaksens forslag til en mer moderat tilnærming til en rekke kontroversielle saker som skiller høyre- og venstresiden. Det er ikke godt nytt for de av oss som vil ha både ny regjering og ny politikk.

Det er en grunn til at jeg ikke er medlem av Arbeiderpartiet. Jeg er nemlig ikke enig i deres politikk, retorikk eller tankemåter. Skillet er markant i skatte- og avgiftsspørsmål, om statens rolle, om arbeidslivsbestemmelser og skolepolitikk, om bruk av private tjenester i eldreomsorgen og kulturpolitikken. For å nevne noe.

Men hva er poenget? Jo, det er forskjeller. De forskjellene finnes også ute blant folk. Hvis Høyre skal gå mot venstre i slike spørsmål, så er det egentlig greit for meg, siden det blir mer plass til Fremskrittspartiet. Men Høyres foreslåtte venstredreining signaliserer en aksept for en del av den retorikken og virkelighetsbeskrivelsen som Arbeiderpartiet tviholder på.

Hvis en plutselig er mot midlertidige ansettelser aksepterer en retorikken om et «brutalisert arbeidsliv». Hvis en ikke vil ha noen særlige skattelettelser anerkjenner en det feilaktige «en krone i skattelette er en krone mindre til velferd»-mantraet. Hvis en nå skal begynne å si at fagforeningsfradrag er bra, så sier en at en har vært mot fagforeninger tidligere. En venstredreining inneholder denne bagasjen. Jeg er ikke villig til å bære den.

Det er de offentlige institusjonene som har midlertidige ansettelser. Det er" i det offentlige at sykefraværet er høyt.":http://www.nho.no/inkluderende-arbeidsliv/lavere-sykefravaer-i-privat-sektor-article24585-28.html Det er ikke greit at vanlige skattebetalere betaler deler av fagforeningskontingenten for folk, like lite som det er greit at LO-medlemmer som stemmer FrP er tvunget til å se på at millionbeløp renner over fra LO til Ap. Det er forskjeller mellom partiene. De bør en ikke legge skjul på, men dyrke.

Fremskrittspartiets rolle i norsk politikk blir derfor stadig viktigere. Selv om vi gikk på en smell i forrige valg er vi på vei tilbake. Og det er viktig. I tillegg til at vår egen politikk er god, bidrar et sterkt FrP til å holde Høyre på plass.

Et sterkere Fremskrittsparti vil hindre Høyre i å danse med sosialdemokratiet. Vi skal holde de på plass og gjøre sånn at Norge ikke bare får en ny regjering, men også ny politikk. Noe annet er bare bortkastet.

Hev u-båten!

Regjeringen trodde de skulle dekke over tildekkingsvedtaket. De kjenner tydeligvis ikke Vestlandet. U-båtsaken er bare nok et eksempel.

Les mer…

Mer vekst!

Norges offentlige utgifter stiger og stiger, men veksten holder ikke samme takt. Det betyr at de offentlige utgiftene tar en større andel av vårt brutto nasjonalprodukt. Jeg liker ikke utviklingen.

Les mer…

Ber regjeringen rydde opp

Sammen med Eiler Lund fremmer jeg en sak for bystyret der vi ber regjeringen gripe inn overfor Fylkesmannen. I flere presseoppslag og på egen nettside har Fylkesmannen skjelt ut bystyret i Bergen. Jeg finner meg ikke i å bli kalt udugelig hobbypolitiker av en statlig embetsmann. Ikke er det sant og ikke er det passende for embetet.

Les mer…

Trygdesnylteren, del 2

Trygdesnylteren Vegard Skjervheim er tilbake. I en ny kronikk i Dagbladet fortsetter han å klage over at samfunnets ambisjoner på hans og andres vegne er for høye. Alt vi krever er at han skaffer seg en inntekt fremfor å snylte på andre mennesker.

Skjervheim mener at det er for å vinne velgere at en hele tiden snakker om behovet for å holde flere folk i arbeid og at trygdesnyltere “får som fortjent”. Det er mulig han har rett i det, men det er ikke der motivasjonen ligger. Det handler om at flere og flere sitter oppi vognen, mens færre og færre er med og drar lasset. Det er lite bærekraftig. Folk som trenger hjelp skal få hjelp, men for at det skal fungere må en slå ned på snylting. Trygdesnylting undergraver velferdsordninger for de som faktisk trenger hjelpen de får.

Hvis det er slik som Skjervheim påstår, at stadig flere unge vil ende opp uten noen arbeidslyst, vil hele velferdsstaten ikke bare få et finansieringsproblem, men også et legitimitetsproblem. Vår velferdsstat er basert på universelle goder fremfor behovsprøving, slik at alle skal ta del i det offentlige tilbudet som en er med på å betale inn til. Befolkningens vilje til å betale for at flere og flere skal stå utenfor arbeidslivet kan endre seg. Med Skjervheims ord; drivkraften og motivasjonen kan forsvinne. Hva gjør de som ikke orker å jobbe da?

Relaterte innlegg:

Stortingskandidat

Jeg stiller som kandidat til Stortinget for Hordaland FrP. Les hvorfor her.

Les mer…

Olympisk motivasjon

Byrådet i Oslo vil søke OL. Bare søknaden kan koste 130 millioner. En av grunnene byrådslederen trekker frem i Aftenposten er at et OL kan få fart på investeringer i infrastruktur. Kan de ikke bare stemme på FrP?

Det er håpløst at vi må arrangere OL for å kunne satse på bedre fremkommelighet. Jeg tror ikke det var dette som motiverte grekerne i sin tid. Vi kan ikke være avhengig av store idrettsarrangement for å tvinge frem tiltak for å bedre fremkommelighet. Vi må se an behovet, prioritere og gjennomføre. Et OL i Oslo ville sikkert blitt et bra arrangement, men når begrunnelsen inneholder så dårlig argumentasjon er det bare til å legge tanken død. Å bruke over hundre millioner på å søke og milliarder på å arrangere OL for å legitimere noen ekstra milliarder til samferdsel er håpløst. Det er vel ingen som kjøper en ny bil for å kunne bygge en ny garasje?

Logikken er tydeligvis at hvis en har en sak som er populistisk nok, som OL, kan en bare gå utenom alt som i dag defineres som “økonomisk ansvarlighet”. Staten bør sette foten ned med en gang, før Oslo har fått brukt mange millioner på utredninger. Hvis det er mer penger til infrastruktur en egentlig vil ha, så bør en jobbe for å få til det. En bør akseptere at mer penger skal kunne investeres i infrastruktur, selv uten et EM, VM eller OL.

En bør ha mer respekt for skattebetalernes penger enn å være villig til å arrangere et helt OL bare for å få noen veier og litt mer t-bane.

Bilde: Ahhh25, Wikipedia Commons.

Forbløffede forskere

Svenskene drikker mer enn før. Forskerne advarte mot at det kom til å skje, på grunn av lavere priser og økt tilgjengelighet. De spådde derfor flere alkoholrelaterte skader og mer vold. Der tok de feil og de innrømmer det.

Det er DN.se som skriver dette. Direktøren i Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning, (CAN) innrømmer glatt at han hadde trodd at sammenhengen var selvsagt. Nå er han forbløffet over resultatet. Frem til nå har svenske alkoholforskere jobbet ut fra en modell der totalkonsumet også virker som en indikator på alkoholrelaterte skader og vold. At modellen bygger på tall fra 1965 – 1977 burde alarmere enhver som innehar en kritisk sans.

Les mer…