Viser arkivet for stikkord eu

Republikanernes kamp mot sentralmakten

Hvis EU hadde diktert utdanningspolitikken eller sentralisert helsepolitikken ville det blitt møtt med store protester. I Norge hadde EU-motstanderne snakket om selvråderetten som forsvant. Den republikanske motstanden mot føderale løsninger i USA er sammenlignbar.

Les mer på Studentmeninger.

Fortjent fredspris endrer lite

Endelig fikk EU fredsprisen. Det som begynte som en handelsunion mellom stormakter i et krigsherjet Europa har i hele sin historie jobbet for fred. Det er nok ikke EU alene som har sikret fred etter 2. verdenskrig, men bidraget har vært sterkt.

EU sliter, men nettopp derfor kan det være riktig å gi prisen til dem. Det er en innsats over lang tid som premieres. Fremskrittet som EU har bragt til Europa er uten sidestykke. Kontinentet som har vært utgangspunktet for to verdenskriger har blitt integrert i en union med felles regler og møteplasser. Det begynte med handel, noe som er et svært viktig for fred. Det har fortsatt med krav til demokrati og menneskerettigheter, og utvidelse til tidligere totalitære stater i øst-Europa.

Selv dem som er mot EU bør anerkjenne den effekten unionen har hatt som fredsbevarende prosjekt, selv om man er mot den markedsøkonomiske delen av EU. Jeg tør ikke tenke meg en situasjon der Europa skulle kommet seg gjennom dagens krise uten EU. Jeg tviler også på at det hadde gått såpass bra med demokratiseringen av øst-Europa som det faktisk har gjort, hvis det ikke var for EU.

EU kunne vært et bedre fredsprosjekt. Dessverre er det mye proteksjonistisk politikk som gjennomsyrer unionen, som blant annet hindrer mer fremgang i Afrika. Frihandel bør ikke kjenne grenser, heller ikke unionsgrenser. EU kunne også slått hardere ned på noen bekymringsfulle trender, for eksempel i Ukraina.

Prisen kommer ikke til å påvirke den norske EU-debatten, for den har aldri handlet om EU som fredsprosjekt. Det er nok ikke derfor Norge har sagt nei til EU to ganger. Unionen er en komplisert konstruksjon som nå spenner over mange saksområder.

Hvem fortjener Nobels Fredspris? 5. oktober, 2011

- Typisk norsk å være god!

Vi er vant til å havne øverst på kåringer i Norge. Vi skal være best på det meste, og dette gjelder absolutt i ambisjoner for klimaet også. Vi har hatt en årelang debatt om hvor mye vi skal kutte, og det er knyttet stor spenning til regjeringens kronisk utsatte klimamelding.

Men hvordan står det egentlig til? Jeg har satt Norge opp mot venstresidens to store, stygge ulver, nemlig EU og USA. Det bør være en enkel kamp for Norge, all den tid Bush styrte USA og EU ikke betyr noe for klimakampen, i følge de alltid upartiske folkene i Nei til EU.

Her er to grafer som jeg har laget. De illustrerer den enorme avstanden mellom klimakameratenes retorikk og handlekraft. Flertallet bak klimaforliket er så stort at de kan endre grunnloven. Likevel ser vi denne utviklingen. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det typisk norsk å snakke om hvor god en er, hvor store ambisjoner en har, men glemme å følge det opp? Er USA virkelig den store fienden i klimaspørsmålet?

Hvem fortjener Nobels Fredspris?

Etter mye debatt om sammensetningen av Nobelkomitéen, er det en ting Jagland kan gjøre for å markere at det er forskjell på Nobelprisen og staten Norge. Han kan gi Nobels Fredspris til EU eller NATO. Som en bonus vil en slik pris, i motsetning til flere tidligere priser, være fortjent.
Les mer…

Trygg lagring?

Datalagring er ikke overvåking, sa Erna Solberg (H) til NTB i går. Sikkert litt som at Lotto er et ferdighetsspill. Jeg tror ikke på det.

Høyres leder prøver å få folk til å tro at Høyre fortsatt setter personvernet høyt, selv etter hennes pressekonferanse med Martin Kolberg (Ap). De bryr seg forresten ikke med å forklare seg. Så lenge politiet får nye verktøy så er de fornøyd. Hvor grensen går aner vi ikke.

Solberg mener at Høyre har fått til flere seire i forhandlingene med Arbeiderpartiet, slik at hun nå trygt går inn for at lokasjons- og trafikkdata fra alle innbyggerne skal lagres. En seier som trekkes frem er at domstolene skal godkjenne bruk av DLD-data. Som om hackere kommer til å spørre en dommer om lov. Som om data på avveie bryr seg. Jeg er ikke beroliget av at domstolene skal godkjenne politiets bruk av data, når en vet hvor sårbart lagring er.

Så, gjelder dette deg? Les gjerne om den tyske politikeren som lot seg overvåke av Zeit Online i 6 måneder. 30 000 registreringer og nøyaktige data på hvor han befant seg 78 % av tiden.

Regjeringen klarer ikke å sørge for trygge og stabile forhold for det de setter høyest i samfunnet, nemlig skatteoppgjøret. Serverne til Altinn var nede i lang tid. Hvordan blir det med datalagringen? Og hvor dyrt ble dette? Serverne til skatteoppgjøret kostet 1 milliard kroner, men kantret ved første anledning. I dag er det forresten avslørt at tusenvis av nordmenn sine DNA-profiler er på avveie. Staten er ikke god til å lagre data, og Høyre og Arbeiderpartiet er ikke lenger forsvarere av personvernet.

Jeg blir heller ikke beroliget av reaksjonene til Høyres stortingsrepresentanter. Dessverre ser det ut til at flere av de skarpeste kritikerne av direktivet nå bøyer seg for forhandlingsresultatet. Torbjørn Røe Isaksen hyller resultatet på sin blogg. Så vidt jeg har fått med meg er det ingen som signaliserer at de vil bryte med partilinjen, og hvis så skulle skje er det antakelig for få som gjør det. Datalagringsdirektivet ser ut til å bli vedtatt, med Høyres velsignelse. Med det kaster de personvernet på båten, for å slippe kjeft fra EU.

På onsdag demonstreres det mot datalagringsdirektivet i hele landet. Jeg håper flest mulig kan dukke opp, blant annet på Torgallmenningen i Bergen, kl. 18:00.

Til slutt vil jeg rose Unge Høyre for sitt engasjement, og for å forsøke å få moderpartiet sitt på rett spor. Der finnes det sterke krefter som bryr seg om personvern, slik som i de andre ungdomspartiene. Måtte ungdommen få gjennomslag, så fort som mulig!