Viser arkivet for stikkord kongressen

Mer enn bare et presidentvalg

Siden nesten ingen andre bryr seg, så får jeg gjøre det selv. Årets valg i USA handler alt for mye om hvem som skal være president de neste fire årene, som om det betyr så ekstremt mye. Det er så mange andre valg 6. november som fortjener oppmerksomhet.

Tidligere i høst var jeg på en forelesning ved Universitetet i Bergen, der det ble påstått at maktfordelingen i USA hadde skapt tre likeverdige myndigheter. Presidenten, høyesterett og kongressen skulle altså være like mektige. Jeg prøvde å påpeke feilslutningen, men det sank ikke inn. Ja, det er en sterk maktfordeling i USA. Ja, det er en rekke funksjoner som gjør at de tre myndighetene kontrollere hverandre. Men nei, de er ikke like mektige. I det minste er de ikke det hvis en, tja, leser grunnloven.

Høyesterett fikk mye oppmerksomhet i sommer, da de blant annet opprettholdt helseloven, av mange kalt Obamacare. Høyesterett bestemte seg for at det individuelle mandatet, som tvinger folk til å kjøpe helseforsikring, var i tråd med grunnloven fordi det lå innenfor Kongressens myndighet til å utskrive skatt. At høyesterett kunne ha sendt helseloven i retur er en mektig kontrollfunksjon. Det er bare det at grunnloven aldri ga høyesterett denne makten. Den tok høyesterett selv i 1803.

Hva så med presidenten? Verdens mektigste mann (så langt) må da ha et embete som er mektigere enn kongressen? Nei, bare spør Barack Obama. Lite er mer illustrerende enn de snart fire årene Obama har vært president. De to første årene hadde demokratene fullstendig kontroll i kongressen, mens de to siste årene har makten vært delt. Obama ønsker seg nok tilbake til 2008-2010, men det var ingen dans på roser det heller. Når kongressen styres av et parti blir lederen av Representantenes Hus, Speaker of the House, en svært mektig figur. Nancy Pelosi dikterte mye av agendaen og var på ingen måte en lakei for presidenten.

Nå når kongressen er delt, og spesielt med en polarisert debatt, er det også vanskelig for presidenten å styre agendaen. I sommer prøvde republikanerne seg på å slå beina under helseloven ved å fjerne finansieringen. For 33. gang. Å få vedtatt forlengelse av studielån og en ny landbrukslov gikk så vidt før sommerferien.

Gjennom grunnloven har kongressen en rekke flere oppgaver enn det presidenten har gjennom det utøvende organet. Det er likevel ikke til å legge skjul på at presidentembetet har blitt mektigere. Både President Obama og Bush har benyttet seg av muligheten til å endre på bevilgninger fra kongressen. Bush brukte dette blant annet til å finansiere deler av Irak-krigen, noe som ikke akkurat var ukontroversielt.

Når alt dette er sagt, så kan det være greit å vite hvordan det ligger an med kongressvalget. I tillegg til presidenten skal 33 senatorer og 435 representanter velges. Alt som skjer utenfor det føderale nivået er også verdt å se nærmere på, men ikke i dag. Der skal nemlig velges 50 delstatsforsamlinger, 13 guvernører og en rekke lokalvalg, folkeavstemninger osv.

Representantenes Hus har i dag 241 republikanere og 194 demokrater. Det trengs 218 for å oppnå en majoritet, men det er viktig å ha god margin, siden en i amerikansk politikk ikke stemmer like mye i blokk som i Norge. For å si det mildt. 26 seter i Representantenes Hus er per dags dato karakterisert som Toss Up. Republikanerne ser ut til å beholde flertallet i Huset. RealClearPolitics.com anser 193 republikanere som sikre, 17 som “likely” og 16 som “leaning”. For demokratene er 183 sikre, 11 “likely” og 19 “leaning”.

Senatet kan bli mer spennende. I 2008 fikk demokratene 59 seter, samt en uavhengig som plasserte seg i den demokratiske partigruppen. På den måten fikk demokratene en svært stor makt i Senatet. Med 60 stemmer kan en på ethvert tidspunkt stoppe debatten og gå til votering. I et kammer uten taletid er det et viktig verktøy. I 2010 mistet demokratene denne muligheten, og nå kan republikanerne med større sannsynlighet hale ut tiden for votering med en såkalt “filibuster”.

I dagens senat er det 53 demokrater (inkl. en uavhengig) og 47 republikanere. Begge parti kan se langt etter 60 seter. Republikanerne har ifølge RealClearPolitics.com 43 seter som enten er sikre eller ikke på valg, samt 1 “likely” sete. Demokratene har 46 sikre seter, 6 “likely” og 3 “leaning”. 11 senatseter er karakterisert som Toss Up. Bare fire av disse har vært republikanske seter fra 2006-2012. Demokratene har svært mange sittende senatorer som er på valg i år, på grunn av storseieren i 2006. Oppsiden for republikanerne er derfor klart tilstede.

Republikanerne leder per i dag i følgende Toss Up-race til Senatet: Arizona, Montana og Nevada,

Demokratene leder i Connecticut, Massachusetts, Missouri, Ohio, Virginia og Wisconsin

I Indiana og Nord Dakota er det rett og slett gjennomført for få målinger til at RCP har laget et snitt. Den nyeste målingen i Indiana viser Donnely (D) i ledelsen, mens den nyeste målingen Nord Dakota viser et dødt løp.

Det ser altså ut til å bli et tap for Demokratene i Montana og for Republikanerne i Massachusetts. Vinner Republikanerne Nord Dakota vil vi få en lik partisammensetning i kongressen som en har hatt de siste to årene. All that money spent, and no change.

Mye kan likevel skje frem mot 6. november, og kongressvalget er absolutt verdt å følge med på!