Viser arkivet for stikkord obama

USA-valget: Veien videre

Obama fortsetter som president. Det skulle ikke store velgerbevegelser til i enkeltstater til for at valget hadde snudd i Romneys favør, men en kan likevel ikke si at det ble jevnt. Med 303 valgmannstemmer (før Florida) er seieren overbevisende. Det er skrevet nok om det, så jeg tenkte å skrive litt om hva jeg tror vil skje fremover.

Det er nemlig mer til det amerikanske valget enn hvem som skal være president de fire neste årene.

Kongressen: Fortsatt delt.
Det kan se ut til at Kongressen forblir tilnærmet uendret, og det er ganske godt gjort at det ble resultatet. Republikanerne holder Representantenes Hus og demokratene beholder Senatet. Av de 33 setene som var på valg i Senatet, var 23 kontrollert av demokratene. Etter storseieren i 2006 hadde demokratene mye å forsvare i årets valg, og en klarte faktisk å øke oppslutningen med et sete. En uavhengig representant ble også valgt, og det er forventet at King (I-ME) vil gjøre som den andre uavhengige, nemlig å gå i caucus med demokratene i Senatet.

Demokratenes egen økning kan likevel bli utjevnet ved at John Kerry (D-MA) blir utnevnt som utenriksminister. Alt tyder på at Hillary Clinton går av, og da står nok lederen for Senatets utenrikskomité først i køen. Det som taler mest mot at dette skal skje er nettopp at da vil hans sete stå tomt, og Scott Brown som tapte sitt sete kan ende opp med å vinne det i et nyvalg.

Kongressen vil fortsatt være delt, men med fire år til neste presidentvalg og en “fiscal cliff” som inntreffer ved årsskiftet, er det kanskje mulig å få til noe godt, gammeldags politisk håndverk i Kongressen. “Fiscal cliff” er en rekke enorme budsjettkutt som blir innført hvis en ikke finner en annen avtale. Kuttene er svært upopulære og ingen av partiene ønsker å bli stilt ansvarlig for at de gjennomføres, så kanskje viljen til kompromiss er økende.

Kongressvalget viser også at amerikanske velgere ønsker dette. Republikanernes nominasjonsprosess frem mot kongressvalget har vært preget av Tea Party-bevegelsens sterke kompromissfiendtlige linje. Hedersmannen Dick Lugar (R-IN), som bl.a. står bak nedrustningsavtalen Nunn-Lugar ble forkastet til fordel for den utålelige Mourdock. Dette er mannen som sa at selv barn som fødes etter en voldtekt er en del av guds plan. I 2006 stilte ikke demokratene opp mot Lugar. I år vant demokratene setet. Republikanerne rotet bort mulighetene til å vinne Senatet.

I år støttet jeg Obama som presidentkandidat, men det bør ikke være noen tvil om at jeg har sterke sympatier for det republikanske parti. Det er noen deler av det jeg ikke kan fordra, og hadde jeg hatt stemmerett i USA ville jeg nok vekslet mellom partiene fra valg til valg, basert på hvilke kandidater som stilte. Jeg ønsker meg to balanserte partier, som er i reell konkurranse med hverandre. Jeg tror det er en fare for at balansen er på vei bort.

Fare for sementert mindretall
Dette illustrerer republikanernes problem. Fortsetter det republikanske parti denne linjen kan de havne i en konstant mindretallsituasjon. Selv ihuga demokrater bør ikke ønske seg det, for tenk hvordan det demokratiske parti blir hvis deres demografiske overtak nesten blir sementert. Så lenge republikanerne bare fokuserer på å nå ut til hvite, middelaldrende og kristne menn, vil de feile i et stadig mer mangfoldig USA. Det er fristende å dra parallellen til Norge også. En må nå ut til flere grupper, spesielt når den gruppen en best når ut til blir mindre enfoldig og relativt sett mindre.

I 2008 fikk Obama 67 % av stemmene fra “latinos”. I år var tallet 75 %. Skal republikanerne ha en sjanse i kommende valg må dette tallet reduseres.

Ifølge Fox News sin valgdagsmåling stemmer unge velgere overveldende på demokratene og eldre velgere stemmer på republikanerne. 60 % av velgerne i alderen 18-29 år stemte på Obama. Hvis disse fortsetter å stemme på demokratene i de to neste valgene er de avgjort. Republikanerne må nå ut til yngre velgere.

I begge tilfeller bør det republikanske parti revurdere den tette koblingen til kristenkonservativ politikk. Det samme gjelder forøvrig den norske parallellen. Yngre velgere er tydeligvis mer liberale enn eldre velgere, og hvis republikanerne legger alle eggene sine i kurven som sier at de blir mer konservative med alderen, står de i fare for å tape stort. Republikanerne må klare å komme seg forbi sin bitre motstand mot abort og homofile, og fokusere på fremtiden. De har tapt de kampene. Move on. Hvis republikanerne tar steget inn i dette milleniumet kan de bli en mektig kraft i kommende valg. De kan balansere ut demokratene. Da må de ta grep nå.

2016
Jeg er redd for at de av republikanerne som er ganske komfortabel med å knytte sammen Gud, politikk og kollektivistisk moral vil konkludere med følgende: “Vi er lei av å nominere moderate kandidater.” Romney og McCain har vært moderate og tapt. Nomineres en Palin- eller Santorum-lignende kandidat i 2016 tror jeg mye er tapt for GOP – i lang tid. Det finnes heldigvis alternativer.

Marco Rubio. Mitch Daniels. To fantastiske kandidater som vil tiltrekke seg andre typer velgere, gitt at republikanerne får kontroll på imaget sitt. Alle kan tape hvis en har folk som skal prøve å forklare voldtekt som guds plan i sine rekker, så det er jobb nummer en å rydde der. Gjøres det kan Rubio og Daniels stå sterkt mot enhver demokrat som stiller om fire år.

Rubio er senator fra Florida, har cubansk opphav og selv om han har vært knyttet til Tea Party-bevegelsen er han kompromissvillig og rett og slett en annerledes republikaner. Jeg har fulgt ham siden 2006, og han imponerer bare mer og mer. Mitch Daniels er kanskje så langt unna å være de kristenkonservatives “poster boy” at bare det ville være grunn god nok til å få han med i nominasjonen, eller som Rubios visepresidentkandidat. Daniels er i dag mest kjent som Indianas reformvillige guvernør. Sammen kan de være veien ut av republikanernes hengemyr.

Enig med Obama?

Sjelden får en høre politikere som er så ærlige som Obama. Det er i det minste sant når det kommer til statens rolle i å skape arbeidsplasser. “You didn`t build that” sier han til gründere. Er norske politikere enig med Obama?

Her er det han sa i en litt lengre kontekst:
“If you were successful, somebody along the line gave you some help. There was a great teacher somewhere in your life. Somebody helped to create this unbelievable American system that we have that allowed you to thrive. Somebody invested in roads and bridges. If you’ve got a business—you didn’t build that. Somebody else made that happen.”

Selvfølgelig er ikke menneskeheten en gjeng eremitter og komplette selvlærte, men President Obama drar det langt i den andre enden. Selvfølgelig har de som starter opp bedrifter ganske mye med oppstart av bedrifter. Hvordan ellers forklarer en at noen områder er så mye bedre enn andre? Er skolesystemet i Palo Alto, California så mye bedre at det har skapt grobunn for nye bedrifter, eller er det faktisk finanskapital som har funnet gode idéer som har blitt til innovasjon og arbeidsplasser?

Var alt så mye mer tilrettelagt for Steve Jobs enn for andre, slik at han kunne ta Apple til det nivået det var da han døde? Enkeltmennesker kan bevege verden. Det tror i det minste jeg på. Enkeltmennesker er til en viss grad påvirket av de en har rundt seg, men det er noe med de som klarer å etablere en bedrift som er ganske spesielt.

Jeg tror at det finnes veldig mange som støtter Obamas budskap, spesielt på venstresiden i norsk politikk. At de som er rike har blitt det på grunn av alt som finnes i samfunnet rundt de. Men hvorfor blir ikke enda flere rike da? Krever det ikke noe spesielt, så lenge de omliggende faktorene er riktige?

Bilde: Didntbuildthat.com

Har Obama vunnet valget?

Etter at Osama bin Laden ble tatt på mandag norsk tid, er det flere som sier at Barack Obama er sikret gjenvalg som president. Yes, he might, men sikret seieren er han nok ikke.

Mange republikanere er i Iowa, New Hampshire, Nevada og South Carolina for å bygge seg opp for en eventuell presidentvalgkamp. Obama har annonsert sitt forventede forsøk på gjenvalg, men det er ikke registrert noen som vil ta opp kampen med han blant demokratene. Etter bombingen av Libya var det flere på venstresiden som ytret stor misnøye med den sittende presidenten.

Som Svein Tore Marthinsen skriver, er det lite som tyder på en markant oppgang for Obama etter Osama bin Ladens død. En måling viser stor fremgang, andre viser mindre. Fangsten på mandag er viktig, men ikke avgjørende for amerikanere som ikke setter utenrikspolitikk høyest på dagsorden. Økonomien generelt, arbeidsledighet, budsjettunderskuddet, generell misnøye med regjeringen og helse- og skolevesenet rangeres over “Wars”. Det kan også tenkes at Obama får kritikk for å ha fortsatt Bush sin utenriks- og anti-terrorpolitikk mer en han tør å innrømme.

Det er enda tidlig i prosessen, og selv om spekulasjonene er mange, er det få som bekrefter at de stiller. Blant republikanerne er det de følgende som i dag troner på toppen av meningsmålingene: Mike Huckabee (16,6), Mitt Romney (16,5), Donald Trump (16,3), Sarah Palin (10,1), Newt Gingrich (8,0), Rona Paul (6,4), Michelle Bachmann (4,0), Tim Pawlenty (3,6), Mitch Daniels (3,0) og Rick Santorum (2,2). Det er ikke mye å rope hurra for, når en selv er en liberalist. Mange av disse vil ha en like stor stat i dag, og de fleste vil at staten skal bli større i såkalte “moralske standpunkt.” Som liberalist mener jeg selvfølgelig at det moralsk riktige er at staten holder seg mest mulig unna både lommeboken og soverommet, og fokuserer på å skape et trygt samfunn.

Donald Trump er den som har fått mest fokus i norske medier. Jeg er redd det ytterliggere forverrer inntrykket nordmenn har av republikanere. Han er ikke helt god, for å si det rett frem. Han stiller på en “plattform” som baseres ene og alene på at han har klart seg bra i livet. Han har blitt rik, så med hans hånd på rattet så skal USA nå nye høyder. Det han har brukt mest tid på, er å presse Obama på noe så dumt som fødselsattesten hans. Likevel er det verdt å nevne at etter flere år med press fra mange republikanere uten viktigere ting å tenke på, klarte Trump nettopp dette.

Jeg har ingen tro på Trump neste år. Joda, han ligger bra an når en bare spør hvilken republikaner en vil skal stille, men når en setter de forskjellige kandidatene opp mot Obama, er historien annerledes. Mens Romney bare ligger 2,5 prosentpoeng bak Obama, er Trump milevis bak. Hele 15,3 prosentpoeng. Heldigvis er Palin enda lengre bak, med 17 prosentpoengs margin. Det tyder på at selv om mange av de som vil delta i primærvalg liker Trump, så sliter han i “general election.” Jeg vil tippe at han ikke akkurat tiltrekker seg mange uavhengige velgere.

Mitt Romney og Mike Huckabee er de som ligger nærmest i dag. Begge tapte mot McCain i forrige runde, uten at det i seg selv er diskvalifiserende. Republikanerne har en god tradisjon med å nominere kandidater som tidligere har tapt. Ronald Reagan, George H.W. Bush og John McCain er tre nylige eksempler på dette. To av disse ble presidenter.

Så kan en jo stille seg spørsmålet om republikanerne skal satse mye på å vinne dette valget, eller heller bygge opp en ny kandidat for å slå en ny demokrat etter neste valg? Det er vanskelig å slå en sittende president. George H. W. Bush og Jimmy Carter er eksempler på det motsatte. En kandidat som ennå ikke har annonsert sitt kandidatur er Mitch Daniels, Guvernør i Indiana. Han ligger per dags dato 10 prosentpoeng bak Obama på målinger, men for en relativt ukjent guvernør kan vel det sies å være bra. Stiller Daniels, kan det godt hende at han taper. Sannsynligheten er stor for det. Men det vil være en enorm fordel for republikanerne å tenke på valget om fire år også.

Han kjører for tiden knallhardt på noe republikanerne har slitt å få til, nemlig utdanningsreform. Han har fremmet fire forskjellige lovforslag, som alle har til felles at de reformerer Indianas utdanningspolitikk. De innfører skolesjekker, slik at fritt skolevalg blir en realitet, friskoler blir lettere å starte, men mest interessant er nok innføringen av et nytt stipend. Hvis en elev fullfører den fireårige High School på tre år, kan den eleven søke om å få kostnadene til 4. året som stipend. Når Mitch Daniels i dag holder en tale i hovedstaden Washington DC, som skal handle om hans utdanningsreform vil det neppe dempe forventningene om at Daniels stiller.

Bilde: Privat.