Viser arkivet for stikkord politikk

Liberal kamp

I går la FrPs programutvalg frem sitt første forslag til valgprogram for FrP. Jeg fant mange gode nyheter i programmet, men debatten overskygges av et tema som er avgjort i Stortinget og som ikke kommer til å bli reversert, nemlig homofiles rettigheter.

Jeg er klar til å kjempe for de liberale verdiene i Fremskrittspartiet, for det er disse partiet er grunnlagt på. Vi er et liberalistisk parti, men med et verdigrunnlag som har utgangspunktet sitt i “kristne livssyn og humanistiske verdier”. Det krever kreativitet å konkludere med at FrP da er et kristent parti.

Les hele utkastet til partiprogram her.

Hvorfor går grensen ved homofiles mulighet til å gifte seg og adoptere barn? Hvorfor går den ikke ved skjenkepolitikken eller ved FrPs svært liberale gen- og bioteknologipolitikk, som John Alvheim jobbet så hardt for? Hvorfor brukes “naturstridig” som motargument, når svært mye av det som skjer i samfunnet egentlig er å tukle med skaperverket. Hvor går grensen? For meg er det absolutt viktigste å la enkeltindividet få bestemme selv, med færrest mulig rammer og reguleringer fra det offentlige. Å klassifisere foreldres oppdragelsesevner basert på seksuell legning er et eksempel på kollektivisme.

Mange sier at homofile kan ikke få barn, og homofili er naturstridig. Det er feil. Homofile par kan få barn, men da må de ha sex utenfor ekteskapet og med noen de ikke er tiltrukket av.

Jeg skulle ønske at partiet heller fremhevet noen svært positive og prinsipielle avklaringer som gis i programutkastet. FrP foreslår nå å la Stortinget godkjenne Høyesterettsdommere, og en tredjedel av Stortinget skal kunne kreve en vurdering fra Høyesterett om en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven eller ikke. Dette er grunnleggende liberalistisk politikk, som gjør statsmaktene mer uavhengig av hverandre.

En kunne ha snakket om hvilket skattenivå en planlegger å legge seg på inn mot regjeringsforhandlingene. Jeg er blant dem som mener at en liberal kamp i FrP bør betyr skattekamp og ikke en diskusjon om like eller ikke like rettigheter for deler av befolkningen. Vi bør gå inn for kutt i inntektsskatten og bortfall av flere fradrag. Vi bør gjøre skattesystemet slankere og flatere, kutte unødvendige avgifter og vri noe skattlegging over på forbruk.

Den liberale kampen kunne stått om sykelønnsordningen, men den gjør ikke det. Den skal fredes og homofile ekteskap skal brytes ifølge mer konservative politikere. Per-Willy Amundsen sier at vi ikke er tjent med en opprivende strid om homofiles rettigheter og raser mot programutvalget. Sjelden får jeg servert bedre grunner for å stille som kandidat til Stortinget.

Hvis det er en opprivende strid som skal til for at Fremskrittspartiet skal være for statlig likebehandling av voksne mennesker, så får det være slik. Det liberale vinner. Kanskje ikke i første omgang, men vi vinner til slutt. Verden går fremover.

Gratis, Gratis, Gratis!

Jeg vil ha fotball gratis! Det er mest rettferdig at de som ikke vil se på fotballkampen skal betale for meg. Det er ikke mitt problem at de ikke ser på fotball, vel? Det er jo landslaget!!

Dette innlegget ble skrevet 12. februar 2009, men er fortsatt like aktuelt. Ja, bortsett fra at jeg har skaffet TV2 Sumo. Innlegget publiseres på nytt på grunn av SVs forslag om å overføre mer penger til NRK for at de skal kunne vise landskamper.

Bare for å ha det på det rene. Jeg så ikke landskampen i går. Jeg har ikke TV2 Sumo. Det er et valg jeg har tatt. Da ser jeg helst at jeg ikke sitter med regningen, i form av at staten skal gripe inn og vise kampen gratis.

Jeg mistenker at det er det at Norge vant som er problemet. Alle som ikke så kampen i går, men som egentlig hadde lyst. er forbanna fordi de som ikke hadde noen interesse av kampen ikke fikk regningen. Alt skal være gratis, for da er det noen andre som betaler. Kjøp din egen sportssending, og ikke forvent å få sendingen inn i stua gratis.

De som kritiserer denne utviklingen, kan få lov til å ønske seg tilbake til den tiden da det bare var NRK som eksisterte. Da var det mye fotball da! Kommersielle produkter er tilgjengelige! Det er vel mye bedre å ha mulighet til å se kampen mot betaling, enn å ikke ha mulighet til å se den?

Se Davy Wathnes glimrende bloggpost om emnet her.

Redusere byråkratiet?

SV-leder Audun Lysbakken har endelig sett lyset og vil redusere byråkratiet i Norge. Han vil effektivisere offentlig sektor, men det finnes noe som fungerer enda bedre. Ved å fjerne unødvendige lover og regler blir det mindre å gjøre for byråkratiet og da kan det reduseres.

Dette innlegget stod på trykk i Bergensavisen, 5. september.

Les mer…

"Livstid, uten prøveløslatelse"

Hvis noen skulle gjøre noe i nærheten av så grusomt som det Breivik gjorde 22. juli i fjor, trenger vi andre lover å dømme etter. Jeg er lettet over at det ble en forvaringsdom, men en ting hadde vært bedre, nemlig en reell livstidsdom.

Forvaringsdommen han fikk i dag kan føre til at han sitter fengslet resten av livet, og jeg håper at det kommer til å skje. At det skal være en vei tilbake til samfunnet etter å brutalt drepe 77 mennesker kan jeg ikke begripe. At en må ta vurderingen om gjentakelsesfare opp igjen til diskusjon hvert femte år virker også unødvendig. Hadde vi hatt reell livstidsstraff i Norge ville nok den blitt brukt sjelden, men den ville nok blitt brukt i dag. Da hadde vi visst at han ikke kan bli en fri mann om 20, 30 eller 40 år. I dag vet vi at han må sitte inne i 10 år, og må lene oss til håpet om at han må sone mer.

Livstidsstraff er ikke noe en skal ta lett på, og skulle det bli innført i Norge må det brukes med den største varsomhet. Likevel, skulle et nytt terrorangrep ramme Norge må også straffeloven være forberedt. Å vise til at forvaring kan føre til livstid blir feil for meg. I den situasjonen vi er i nå er “kan” et uakseptabelt ord i mine øyne. Samtidig, hvis en prøver å tone ned behovet for livstid ved å vise til forvaringsstraffens muligheter tar en for gitt hva fremtidige rettsrunder kan føre til.

Jeg skulle ønske at dommeren i dag kunne si “livstid, uten mulighet for prøveløslatelse.” Det var ikke mulig. Aldri mer naivitet, sa Stoltenberg. Hvis det utenkelige skulle skje igjen, må det være utenkelig at gjerningspersonen(e) noen gang skal kunne slippe fri.

Det er nødvendig med en full gjennomgang av hvordan rettpsykiatrien er i Norge, og hvilke regler som skal gjelde, men jeg håper at den kan tas samtidig og ikke istedenfor en nødvendig debatt om livstid.

Hva hvis...

I fjor ble Justisdepartementet til Justis- og Beredskapsdepartementet. I det lå det en erkjennelse om at beredskapstankegangen har lagt for lavt på prioriteringslisten i en årrekke. 22. juli-kommisjonen viste det samme. Mitt spørsmål er om dagens organisering er optimal. Det må være lov å tenke nytt, også utenfor boksen. Dette er et forsøk.

For å få en fast plass på enhver regjerings agenda, burde kanskje beredskap trekkes mer frem enn det har blitt gjort til nå. Etter angrepene i USA 11. september 2001, fikk en fart på en tanke som i en årrekke hadde eksistert. Hva med et Department for Homeland Security? I USA var erkjennelsen, om enn i en annen skala, den samme som i Norge. En hadde ikke gjort nok for å beskytte seg mot terror. I Norge handler dette om et utdatert kommunikasjonssystem i Politiet, holdninger, sendrektighet i implementeringen av vedtak og beslutningsvegring, for å nevne noe. I USA var den overordnede utfordringen manglende samhandling mellom forskjellige etteretnings-, etterforsknings- og politiorganisasjoner.

Målet med Dept. of Homeland Security var å samle mer av trådene under en felles paraply. FBI, CIA og andre byråer ble ikke direkte underlagt departementet, men de koordinerer aktivitet knyttet til såkalt “homeland security”. Det er ikke til å stikke under en stol at mye gjenstår, og det amerikanske systemet er ekstremt komplekst. Det er i dag 16 etteretningsorganisasjoner i USA. Da har vi nok et noe mindre komplisert system i Norge og derfor er ikke Dept. of Homeland Security en støpeform, men en idé.

I Norge kunne vi kanskje ha samlet politiet, PST, koordineringen av andre nødetater, Tollvesenet, ansvaret for sikkerhet på flyplasser og havner, med mer, under en felles ledelse. Kanskje også utenfor Justisdepartementet? Hvorfor ligger egentlig Tollvesenet under Finansdepartementet? Handler ikke Tollvesenets arbeid minst like mye om rettshåndhevelse som penger i kassen? Hvorfor er det Kystverket og ikke en samordnet beredskapsenhet som har ansvar for havnesikkerhet? Ville det ikke blitt enklere for et slikt departement å sikre at de som skal snakke bedre sammen har sammenfallende investeringsplaner og kompatibelt utstyr?

Spørsmålene en kan stille er mange, og jeg er ikke overbevist om at dagens måte å gjøre det på alltid er den beste. Derfor lufter jeg noen tanker. Hvordan hadde vi organisert oss til det beste for samfunnssikkerheten, om vi skulle starte med blanke ark?

Administrasjon eller endring?

– Norsk politikk er for kjedelig, sier SUs leder til TV2. Det begrunnes med at partiene ikke er ærlige om forskjellene mellom partiene. Han sier at vi bare kjemper om sentrum i norsk politikk, og han har rett.

Som aktører i et mangfoldig demokrati har vi politikere en fordømt forpliktelse om å debattere mer enn prosess og formalia. Vi har mange eksempler på at dette også gjøres. I debatten om datalagringsdirektivet var blokkene midlertidig opphevet, og en fikk en reell debatt som en faktisk ikke kunne vite utfallet av.

Dessverre er det også mange eksempler på at forskjeller tilsløres. Enten skjer dette ved å spre myter om andre partier eller ved å bare late som at en vil det samme, men at ens eget parti er best egnet til å få ting gjort. Det kan av og til virke som om en konkurrerer i å være den beste administratoren for det bestående. Der treffer SU-lederen og der er vi rykende uenig om hva som skal gjøres. Heldigvis.

Jeg jobber for å få en ny regjering i Norge, men jeg vil ikke at borgerlige partier skal overta regjeringsmakten for så å drive Norge som Jens Stoltenberg gjør. Norsk politikk bør være mer enn hvem som kan administrere best. Skal det bestående bestå, kan Stoltenberg like godt fortsette som statsminister.

En måte for aspirerende regjeringspartier å signalisere at en faktisk skal endre samfunnet og gå i en annen retning enn det de rødgrønne jobber for, er å legge politikk i det. Det er mange politikkområder som skiller norske partier, men få som tydeliggjør forskjellen mellom venstre- og høyresiden så godt som skatte- og avgiftspolitikken. En ny regjering, og dem som vil delta i den, bør ha som mål å rokke ved det bestående.

Da de rødgrønne overtok regjeringsmakten i 2005 hadde staten 572,1 milliarder i inntekter. Dette tallet er ikke inklusiv petroleumsinntekter. For 2012 har det blitt estimert statlige inntekter på 860,8 milliarder. Økningen er enorm! Her er det stort rom for store skatte- og avgiftskutt. For vi skal inn i regjering for å føre vår politikk, ikke Jens Stoltenberg sin politikk.

Essay: Føderalisme i USA

Da jeg besøkte USA på et sommerseminar i år var en del av arbeidet å skrive essays om amerikansk politikk. Ett av de områdene der folk ofte misforstår amerikansk politikk, er når det kommer til føderalisme. Mens en i Norge har en enhetsstat uten lovbestemt lokalt selvstyre, har USA delstater med egne lover og myndighetsområder.

Statenes rettigheter kommer av grunnloven, og der ligger begrunnelsen mange i USA har for å legge ned det føderale utdanningsdepartementet. En er ikke imot å ha et utdanningsdepartement, en mener bare at det er en oppgave som hører hjemme hos delstatene, ikke hos føderalstaten. Utviklingen har likevel gått for det meste i en retning i USA, slik at føderalstaten får enda mer makt.

Mye av kritikken mot Obamas helselov finnes i denne konflikten, og det er kritikk jeg har sansen for. Delstatene burde ha denne makten, ikke politikerne i DC. Mye annet av kritikken er heller vanskelig å forsvare, men det er viktig å se føderalstatsdebatten når den dukker opp. I USA er ikke det like sjelden som vi har lokaldemokratidebatt i Norge.

Et av essayene jeg skrev var altså om dette temaet, og kan leses her:

States’ rights with increasing federal grants

The 10th Amendment to the United States clearly states that all «powers not delegated to the United States by the Constitution, nor prohibited by it to the States, are reserved to the States respectively, or to the people.» (1) That said, the federal government has increased it’s budgetary influence over the individual states, through federal grants and mandates. The act of channeling funds from the taxpayers straight to the federal government, and then redistribute it among the states, including eligibility threshold, gives the federal government great power in dictating state law and policy. The question could then be asked, if the autonomy of the individual states are compromised by these federal grant.

Federal grants also include support to individuals, where the federal government circumvene the states entirely. My focus for this essay, however, is the grants that are distributed from the federal government to the states, and to see how reliant the states are, and to briefly discuss the autonomy issue.

In his last State of the State address, Governor Schwarzenegger emphazised the importance of federal grants in California’s budget. He said that «Federal Funds have to be part of our budget solution, because the federal government is parti of our budget problem.» (2) He went on to list a number of states and how much they received from the federal government, compared to how much their taxpayers contributed. California only got 78 cents a dollar back, down from 94 cents in the Clinton era. Texas was at $0.94, Pennsylvania had a net income, with $1.04, the oil state of Alaska got $1.84, and finally New Mexico recieved $2.03 back for every dollar their citizens paid in federal taxes. Schwarzenegger’s speech didn`t touch the autonomy issue, but he clearly stated a fairness argument, and proved that California was dependent on getting a fairer share of the federal money.

There is an argument to be made that the federal government’s tax base is the same as the individual states’, and that the federal government collect funds that just as well could`ve been collected by the states themselves. Given the 10th Amendment, and the knowledge that these funds often come with some strings attached, there`s plenty of room to argue that the autonomy of the states is suffering, at least from a descriptive point of view. If this is normatively good or bad is a much different, and complex discussion.

In June 1987, The Supreme Court of the United States upheld a federal mandate on drinking age. (3) The mandate stated that states that wanted to receive the regular amount of federal funding for highways had to adopt legislations setting the legal drinking age at 21. It was South Dakota who challenged the mandate, and the dissenting opinion of two justices stated that this provision was not «reasonably related to the federal program.» The fear of long-term impact was great. If this mandate was upheld, what was to stop the federal government to dictate other parts of state laws? Here, the argument was not fairness of fiscal, but based in fear of losing autonomy, and an increasing centralization of power to Washington, DC.

So, when did this start? According to Jason Sorens, now Assistant Professor at the University of Buffalo, it started with the the great depression. (4) In 1927, he stated, local governments held 73 % of the revenue, and today`s it´s less than 40 %. He defines four other centralization periods, namely 1940-46, 1961-69, 1971-77 and 1991-95. These periods correlates with democrats holding the White House, with the exception of 1971-77. During Ronald Reagan`s presidency, a «new federalism» emerged, where he tried to return administrative powers to the state governments. However, according to Sorens’ numbers, the local revenue didn’t increase a whole lot during this time, but the reduction of local governments` share of the revenue was halted.

A strict interpretation of the Constitution, and the 10th Amendment, would be that all transfers of power and money from the states to the federal government is a reduction of autonomy. The federal government, as the Founding Fathers saw it, shouldn’t be too powerful. Today`s reality, however, is quite the opposite.

Bilde: SXC.hu

Rødgrønn omfordeling

Har du penger igjen på slutten av måneden bør du – om du ikke allerede gjør det – drikke de opp. Regjeringen foreslår nemlig å gi deg mindre i stipend om du klarer å spare penger. Dette er et grep som ene og alene rammer studenter. Er det “de som har best fra før”?

Les mer…

W. Bush: Decision Points

Jeg er nettopp ferdig med tidligere President George W. Bush sin bok Decision Points. Han var en mildt sagt kontroversiell president, og boken gir et unikt innblikk i hans åtte år som USAs president.

Les mer…

Blir FrP urettferdig behandlet?

Tankesmien Civita har gitt ut et notat der en sammenligner dekningen av FrP, Høyre og Ap i noen av riksavisene. Konklusjonen deres er at FrP får noe mer negativ oppmerksomhet enn andre partier. Men er dette negativt?

Tvert imot, jeg synes det er helt greit at vi får mer kritikk enn de andre partiene. I et land der “alle er sosialdemokrater” er det egentlig ganske greit å være den som får litt kjeft. Og vi får kjeft fordi vi er litt annerledes. FrP kommer med nye løsninger som kommentariatet ikke liker så godt og det mangler ikke på interessegrupper som kan kritisere FrPs løsninger. Disse stemmene må også frem i media, så det er helt greit at det skjer.

Les mer…

Hulen skal ikke stenge

Det hersker dessverre full forvirring og en god dose fortvilelse over nyheten om at Hulen må stenge. Jeg skal jobbe hardt for at dette ikke kommer til å skje.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) krever 4,9 millioner kroner fra Bergen kommune, ellers stenger de blant andre Hulen. Hulen er en ubeskrivelig viktig aktør både i studentkulturen, men også generelt for kulturbyen Bergen. Dette vet DSB som skyver populære kulturaktører foran seg i sitt uberettigede pengekrav. Det finnes sterke ord for en slik oppførsel.

Les mer…

Reformbehov

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av at vi skal få en ny regjering i Norge. Men mer enn jeg er opptatt av at Siv Jensen, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide skal bli statsråder, vil jeg ha en ny politikk. Hvis en ny regjering ikke medfører en ny politikk og en reell kursendring, blir deler av poenget borte.

Les mer…

Olympisk motivasjon

Byrådet i Oslo vil søke OL. Bare søknaden kan koste 130 millioner. En av grunnene byrådslederen trekker frem i Aftenposten er at et OL kan få fart på investeringer i infrastruktur. Kan de ikke bare stemme på FrP?

Det er håpløst at vi må arrangere OL for å kunne satse på bedre fremkommelighet. Jeg tror ikke det var dette som motiverte grekerne i sin tid. Vi kan ikke være avhengig av store idrettsarrangement for å tvinge frem tiltak for å bedre fremkommelighet. Vi må se an behovet, prioritere og gjennomføre. Et OL i Oslo ville sikkert blitt et bra arrangement, men når begrunnelsen inneholder så dårlig argumentasjon er det bare til å legge tanken død. Å bruke over hundre millioner på å søke og milliarder på å arrangere OL for å legitimere noen ekstra milliarder til samferdsel er håpløst. Det er vel ingen som kjøper en ny bil for å kunne bygge en ny garasje?

Logikken er tydeligvis at hvis en har en sak som er populistisk nok, som OL, kan en bare gå utenom alt som i dag defineres som “økonomisk ansvarlighet”. Staten bør sette foten ned med en gang, før Oslo har fått brukt mange millioner på utredninger. Hvis det er mer penger til infrastruktur en egentlig vil ha, så bør en jobbe for å få til det. En bør akseptere at mer penger skal kunne investeres i infrastruktur, selv uten et EM, VM eller OL.

En bør ha mer respekt for skattebetalernes penger enn å være villig til å arrangere et helt OL bare for å få noen veier og litt mer t-bane.

Bilde: Ahhh25, Wikipedia Commons.

Clemets kjøreregler

Kristin Clemet gir noen gode råd til de borgerlige partiene om hvordan en kan unngå å havne utpå i den kommende valgkampen. Hun har laget syv spilleregler som vil, hvis de blir fulgt, eliminere ordet «borgerlig kaos» fra alle rødgrønne lepper.

Jeg har forsøkt å oppsummere spillereglene og kommenterer de kort. Hele Clemets innlegg kan du lese her. Det er ikke en liten oppgave som står foran oss på borgerlig side. Det er likevel en helt annen situasjon enn før 2009-valget, da Jens Stoltenberg dessverre hadde grunnlag for å snakke om borgerlig kaos. Nå ser det ut til at det går mot et valg der de fire borgerlige partiene ønsker å forhandle om regjering, gitt at det blir et nytt flertall. Og kaosretorikken bør strengt talt Arbeiderpartiet ikke ta frem igjen fra lageret til denne valgkampen. Til det har det vært nok av rødgrønt kaos.
Les mer…

Just say no!

Nå kreves det at både fotballkamper og prevensjon blir betalt av staten. Eller skattebetalerne om en skal pirke litt, og det skal man jo. For gratis blir det aldri! Derfor bør vi glede oss hver gang en politiker tør å si nei.

Vi er en gruppe, vi vil ha penger er en Facebook-gruppe som har som øverste mål å få statlige midler. Kommunale eller fylkeskommunale midler går også greit. Den er selvfølgelig humoristisk ment, og de som står bak er nok i likhet med meg lei av at folk krever å få mer gratis av politikerne.

Den siste i rekken av slike saker, er kravet om gratis prevensjon for 20-25-åringer. Nå skal altså skattebetalerne punge ut for myndige menneskers manglende vett til å beskytte seg når de har sex? Da er det godt å se at stortingsrepresentant Kari K. Kjos (FrP) sier klart nei til dette. Det finnes noen grenser for hva staten bør drive med, selv en så stor stat som Norge. Grensen går ikke ved prevensjon til myndige personer, men lenge før.

Jeg håper at flere klarer å tale gratiskrav midt i mot. Ingenting som staten kommer med er gratis. De er skattefinansiert. Og noe må folk klare å betale for selv. Som fotballkamper og prevensjon. Min oppfordring er derfor: Just say no!

Foreslår abortforbud

At abortdebatten skulle vekkes til live var ikke i mine tanker da vi gikk inn i 2012. Nå er den her. KrFU-leder i Hordaland vil fjerne muligheten for abort, også for voldtektsofre.

  • OPPDATERT: Erstad har nyansert sitt syn på sin blogg. Jeg lar innlegget mitt stå som det ble skrevet, men det er bare rett og rimelig å legge inn Erstads kommentarer etter det voldsomme medietrykket.

Bergensavisen har plukket opp en Twitter-diskusjon fra i går, der dette er tema. Forslaget er likevel ikke nytt. KrF har tidligere levert et grunnlovsforslag med tittelen “vern av liv.”
Les mer…

Bare en generasjon unna

2012 startet ikke på den best tenkelige måten. I Ungarn avskaffer de regelrett demokratiet, med innføringen av en rekke illiberale lover. Utviklingen bør skremme Europa, men også få oss til å innse at det autoritære ikke er så langt unna.
Les mer…

Stein på stein

Byrådet har gått inn for å bevilge 250 000 kroner til et flytende gasskraftverk i Bergen havn, slik at en kan få redusert utslippene fra havnen. Miljøvernerne raser. Jeg mener en bør være glad for at vi får på plass noe som er bedre enn det vi har i dag.
Les mer…

Meningsmålingens tyranni

Dårlige målinger er god mat for journalister. FrP synker på BAs lokale måling, men stiger på BTs måling. Variasjonene er store, men konklusjonene er alltid like bastante. Det blåser en vind, nå er det krise, full fart oppover, fritt fall. Alle disse beskrivelsene kan stemples på et parti i løpet av en uke. Derfor er det helt feil å la seg avspore fra politisk debatt, og hengi seg til meningsmålingenes tyranni.
Les mer…

Vanskelig Skysskort

BT skriver i dag om hvor vanskelig det er å få tak i Skysskort. Det er lange køer på det ene stedet en kan bestille kort. Hvor vanskelig kan det være?
Les mer…

Bør polet leve?

TV2s nyhetsside for politikk har i dag stilt spørsmålstegn ved Vinmonopolets fremtid. Her er mitt svar på om vi trenger Vinmonopolet.

Les mer…

Hva skjer med eiendomsskatten?

Hva må du betale i eiendomsskatt etter valget? Det er et spørsmål som har skapt noe storm i Bergen de siste dagene.

Les mer…

Da er vi i gang!

I går startet valgkampen. Det er nå det skal avgjøres om eiendomsskatten skal opp eller ned; om de eldre skal få mer eller mindre valgfrihet; om det kunnskapsløftet som har skjedd i Bergensskolen skal fortsette eller ikke. Heldigvis.

Det har vært noen vanskelige uker. Mitt siste blogginnlegg er fra 22. Juli, når jeg satt klistret til Twitter, nettaviser og ekstrasendinger for å få med meg det siste fra Oslo. Jeg var i sjokk over at terroren hadde nådd Oslo, og enda uvitende om det forferdelige som skulle skje på Utøya.

I Bergen FrP arrangerer vi valgkampåpning i morgen. Vi skal gjøre så godt vi kan å fokusere på egen politikk. Vi skal prøve å synliggjøre forskjellene, slik at velgerne vet mer om hva en kan velge mellom. Da må vi nok nevne de andre noe. Denne valgkampen blir nok annerledes enn det den kunne blitt. Men vi kan ikke myke den opp for mye. Forskjellene må frem, ellers er taper demokratiet.