Viser arkivet for stikkord romney

USA-valget: Veien videre

Obama fortsetter som president. Det skulle ikke store velgerbevegelser til i enkeltstater til for at valget hadde snudd i Romneys favør, men en kan likevel ikke si at det ble jevnt. Med 303 valgmannstemmer (før Florida) er seieren overbevisende. Det er skrevet nok om det, så jeg tenkte å skrive litt om hva jeg tror vil skje fremover.

Det er nemlig mer til det amerikanske valget enn hvem som skal være president de fire neste årene.

Kongressen: Fortsatt delt.
Det kan se ut til at Kongressen forblir tilnærmet uendret, og det er ganske godt gjort at det ble resultatet. Republikanerne holder Representantenes Hus og demokratene beholder Senatet. Av de 33 setene som var på valg i Senatet, var 23 kontrollert av demokratene. Etter storseieren i 2006 hadde demokratene mye å forsvare i årets valg, og en klarte faktisk å øke oppslutningen med et sete. En uavhengig representant ble også valgt, og det er forventet at King (I-ME) vil gjøre som den andre uavhengige, nemlig å gå i caucus med demokratene i Senatet.

Demokratenes egen økning kan likevel bli utjevnet ved at John Kerry (D-MA) blir utnevnt som utenriksminister. Alt tyder på at Hillary Clinton går av, og da står nok lederen for Senatets utenrikskomité først i køen. Det som taler mest mot at dette skal skje er nettopp at da vil hans sete stå tomt, og Scott Brown som tapte sitt sete kan ende opp med å vinne det i et nyvalg.

Kongressen vil fortsatt være delt, men med fire år til neste presidentvalg og en “fiscal cliff” som inntreffer ved årsskiftet, er det kanskje mulig å få til noe godt, gammeldags politisk håndverk i Kongressen. “Fiscal cliff” er en rekke enorme budsjettkutt som blir innført hvis en ikke finner en annen avtale. Kuttene er svært upopulære og ingen av partiene ønsker å bli stilt ansvarlig for at de gjennomføres, så kanskje viljen til kompromiss er økende.

Kongressvalget viser også at amerikanske velgere ønsker dette. Republikanernes nominasjonsprosess frem mot kongressvalget har vært preget av Tea Party-bevegelsens sterke kompromissfiendtlige linje. Hedersmannen Dick Lugar (R-IN), som bl.a. står bak nedrustningsavtalen Nunn-Lugar ble forkastet til fordel for den utålelige Mourdock. Dette er mannen som sa at selv barn som fødes etter en voldtekt er en del av guds plan. I 2006 stilte ikke demokratene opp mot Lugar. I år vant demokratene setet. Republikanerne rotet bort mulighetene til å vinne Senatet.

I år støttet jeg Obama som presidentkandidat, men det bør ikke være noen tvil om at jeg har sterke sympatier for det republikanske parti. Det er noen deler av det jeg ikke kan fordra, og hadde jeg hatt stemmerett i USA ville jeg nok vekslet mellom partiene fra valg til valg, basert på hvilke kandidater som stilte. Jeg ønsker meg to balanserte partier, som er i reell konkurranse med hverandre. Jeg tror det er en fare for at balansen er på vei bort.

Fare for sementert mindretall
Dette illustrerer republikanernes problem. Fortsetter det republikanske parti denne linjen kan de havne i en konstant mindretallsituasjon. Selv ihuga demokrater bør ikke ønske seg det, for tenk hvordan det demokratiske parti blir hvis deres demografiske overtak nesten blir sementert. Så lenge republikanerne bare fokuserer på å nå ut til hvite, middelaldrende og kristne menn, vil de feile i et stadig mer mangfoldig USA. Det er fristende å dra parallellen til Norge også. En må nå ut til flere grupper, spesielt når den gruppen en best når ut til blir mindre enfoldig og relativt sett mindre.

I 2008 fikk Obama 67 % av stemmene fra “latinos”. I år var tallet 75 %. Skal republikanerne ha en sjanse i kommende valg må dette tallet reduseres.

Ifølge Fox News sin valgdagsmåling stemmer unge velgere overveldende på demokratene og eldre velgere stemmer på republikanerne. 60 % av velgerne i alderen 18-29 år stemte på Obama. Hvis disse fortsetter å stemme på demokratene i de to neste valgene er de avgjort. Republikanerne må nå ut til yngre velgere.

I begge tilfeller bør det republikanske parti revurdere den tette koblingen til kristenkonservativ politikk. Det samme gjelder forøvrig den norske parallellen. Yngre velgere er tydeligvis mer liberale enn eldre velgere, og hvis republikanerne legger alle eggene sine i kurven som sier at de blir mer konservative med alderen, står de i fare for å tape stort. Republikanerne må klare å komme seg forbi sin bitre motstand mot abort og homofile, og fokusere på fremtiden. De har tapt de kampene. Move on. Hvis republikanerne tar steget inn i dette milleniumet kan de bli en mektig kraft i kommende valg. De kan balansere ut demokratene. Da må de ta grep nå.

2016
Jeg er redd for at de av republikanerne som er ganske komfortabel med å knytte sammen Gud, politikk og kollektivistisk moral vil konkludere med følgende: “Vi er lei av å nominere moderate kandidater.” Romney og McCain har vært moderate og tapt. Nomineres en Palin- eller Santorum-lignende kandidat i 2016 tror jeg mye er tapt for GOP – i lang tid. Det finnes heldigvis alternativer.

Marco Rubio. Mitch Daniels. To fantastiske kandidater som vil tiltrekke seg andre typer velgere, gitt at republikanerne får kontroll på imaget sitt. Alle kan tape hvis en har folk som skal prøve å forklare voldtekt som guds plan i sine rekker, så det er jobb nummer en å rydde der. Gjøres det kan Rubio og Daniels stå sterkt mot enhver demokrat som stiller om fire år.

Rubio er senator fra Florida, har cubansk opphav og selv om han har vært knyttet til Tea Party-bevegelsen er han kompromissvillig og rett og slett en annerledes republikaner. Jeg har fulgt ham siden 2006, og han imponerer bare mer og mer. Mitch Daniels er kanskje så langt unna å være de kristenkonservatives “poster boy” at bare det ville være grunn god nok til å få han med i nominasjonen, eller som Rubios visepresidentkandidat. Daniels er i dag mest kjent som Indianas reformvillige guvernør. Sammen kan de være veien ut av republikanernes hengemyr.