Viser arkivet for stikkord valg

Mer enn bare et presidentvalg

Siden nesten ingen andre bryr seg, så får jeg gjøre det selv. Årets valg i USA handler alt for mye om hvem som skal være president de neste fire årene, som om det betyr så ekstremt mye. Det er så mange andre valg 6. november som fortjener oppmerksomhet.

Tidligere i høst var jeg på en forelesning ved Universitetet i Bergen, der det ble påstått at maktfordelingen i USA hadde skapt tre likeverdige myndigheter. Presidenten, høyesterett og kongressen skulle altså være like mektige. Jeg prøvde å påpeke feilslutningen, men det sank ikke inn. Ja, det er en sterk maktfordeling i USA. Ja, det er en rekke funksjoner som gjør at de tre myndighetene kontrollere hverandre. Men nei, de er ikke like mektige. I det minste er de ikke det hvis en, tja, leser grunnloven.

Høyesterett fikk mye oppmerksomhet i sommer, da de blant annet opprettholdt helseloven, av mange kalt Obamacare. Høyesterett bestemte seg for at det individuelle mandatet, som tvinger folk til å kjøpe helseforsikring, var i tråd med grunnloven fordi det lå innenfor Kongressens myndighet til å utskrive skatt. At høyesterett kunne ha sendt helseloven i retur er en mektig kontrollfunksjon. Det er bare det at grunnloven aldri ga høyesterett denne makten. Den tok høyesterett selv i 1803.

Hva så med presidenten? Verdens mektigste mann (så langt) må da ha et embete som er mektigere enn kongressen? Nei, bare spør Barack Obama. Lite er mer illustrerende enn de snart fire årene Obama har vært president. De to første årene hadde demokratene fullstendig kontroll i kongressen, mens de to siste årene har makten vært delt. Obama ønsker seg nok tilbake til 2008-2010, men det var ingen dans på roser det heller. Når kongressen styres av et parti blir lederen av Representantenes Hus, Speaker of the House, en svært mektig figur. Nancy Pelosi dikterte mye av agendaen og var på ingen måte en lakei for presidenten.

Nå når kongressen er delt, og spesielt med en polarisert debatt, er det også vanskelig for presidenten å styre agendaen. I sommer prøvde republikanerne seg på å slå beina under helseloven ved å fjerne finansieringen. For 33. gang. Å få vedtatt forlengelse av studielån og en ny landbrukslov gikk så vidt før sommerferien.

Gjennom grunnloven har kongressen en rekke flere oppgaver enn det presidenten har gjennom det utøvende organet. Det er likevel ikke til å legge skjul på at presidentembetet har blitt mektigere. Både President Obama og Bush har benyttet seg av muligheten til å endre på bevilgninger fra kongressen. Bush brukte dette blant annet til å finansiere deler av Irak-krigen, noe som ikke akkurat var ukontroversielt.

Når alt dette er sagt, så kan det være greit å vite hvordan det ligger an med kongressvalget. I tillegg til presidenten skal 33 senatorer og 435 representanter velges. Alt som skjer utenfor det føderale nivået er også verdt å se nærmere på, men ikke i dag. Der skal nemlig velges 50 delstatsforsamlinger, 13 guvernører og en rekke lokalvalg, folkeavstemninger osv.

Representantenes Hus har i dag 241 republikanere og 194 demokrater. Det trengs 218 for å oppnå en majoritet, men det er viktig å ha god margin, siden en i amerikansk politikk ikke stemmer like mye i blokk som i Norge. For å si det mildt. 26 seter i Representantenes Hus er per dags dato karakterisert som Toss Up. Republikanerne ser ut til å beholde flertallet i Huset. RealClearPolitics.com anser 193 republikanere som sikre, 17 som “likely” og 16 som “leaning”. For demokratene er 183 sikre, 11 “likely” og 19 “leaning”.

Senatet kan bli mer spennende. I 2008 fikk demokratene 59 seter, samt en uavhengig som plasserte seg i den demokratiske partigruppen. På den måten fikk demokratene en svært stor makt i Senatet. Med 60 stemmer kan en på ethvert tidspunkt stoppe debatten og gå til votering. I et kammer uten taletid er det et viktig verktøy. I 2010 mistet demokratene denne muligheten, og nå kan republikanerne med større sannsynlighet hale ut tiden for votering med en såkalt “filibuster”.

I dagens senat er det 53 demokrater (inkl. en uavhengig) og 47 republikanere. Begge parti kan se langt etter 60 seter. Republikanerne har ifølge RealClearPolitics.com 43 seter som enten er sikre eller ikke på valg, samt 1 “likely” sete. Demokratene har 46 sikre seter, 6 “likely” og 3 “leaning”. 11 senatseter er karakterisert som Toss Up. Bare fire av disse har vært republikanske seter fra 2006-2012. Demokratene har svært mange sittende senatorer som er på valg i år, på grunn av storseieren i 2006. Oppsiden for republikanerne er derfor klart tilstede.

Republikanerne leder per i dag i følgende Toss Up-race til Senatet: Arizona, Montana og Nevada,

Demokratene leder i Connecticut, Massachusetts, Missouri, Ohio, Virginia og Wisconsin

I Indiana og Nord Dakota er det rett og slett gjennomført for få målinger til at RCP har laget et snitt. Den nyeste målingen i Indiana viser Donnely (D) i ledelsen, mens den nyeste målingen Nord Dakota viser et dødt løp.

Det ser altså ut til å bli et tap for Demokratene i Montana og for Republikanerne i Massachusetts. Vinner Republikanerne Nord Dakota vil vi få en lik partisammensetning i kongressen som en har hatt de siste to årene. All that money spent, and no change.

Mye kan likevel skje frem mot 6. november, og kongressvalget er absolutt verdt å følge med på!

Romney og Obama i ledelsen

USA-valget blir faktisk spennende. Det som så ut til å være et for stort forsprang for Obama, viser seg nå å ikke være det. Uansett hva en mener om Obama vs. Romney, så er det i det minste gøy for oss USA-nerder at valget blir jevnere.
Les mer…

Et klarere alternativ

Flere sier at det borgerlige samarbeidet fikk seg en støkk da H, V og KrF aksepterte at FrP ikke ble invitert til klimaforhandlignene. Ja, det var ikke ideelt, men det som skjedde etter at forliket var i havn har kanskje vært det største skrittet i retning en ny, borgerlig regjering.

For fire år siden ville det være utenkelig at Venstre brukte tid og krefter på å forsvare FrP i klimaspørsmålet. Det hadde ikke skjedd. Nå skjer det. På Venstre.no sa Trine Skei Grande følgende: - Siden opposisjonspartiene klarte å samle seg om mer ambisiøse klimatiltak enn de rødgrønne var villige til å gå med på, ser vi frem til å kunne forsterke klimapolitikken ytterligere etter 2013. Hvis noen var i tvil om at de borgerlige partiene kunne finne sammen, så har Ap nå klart å fjerne den.

Jeg var også skuffet da Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti lot Arbeiderpartiet herse med opposisjonen, for jeg håper virkelig at de ville kreve at også FrP fikk delta. Regjeringen brøt den første runden i klimaforhandlingene, og det har blitt klarere og klarere at grunnen var å få ut Fremskrittspartiet. Dette til tross for at FrP var med på å danne grunnlaget for opposisjonspartienes forhandlingskort. Ifølge Ketil Solvik-Olsen kunne FrP ha støttet mesteparten av forliket, men nå som vi ble dyttet ut stemmer vi bare for det vi er for og ikke den pakken som vi ikke fikk være med på å forme.

Den største faren Ap og regjeringen så, var at FrP kanskje kom til å være med på hele forliket, og for de ville det være en større krise enn å ikke få et forlik.

Super Tuesday!

Super Tuesday er her og selv om den ikke er så super som i 2008, der flere delegater sto på spill, har vi en spennende natt foran oss. Jeg har nettopp holdt en innledning på valgvaken i Bergen om Super Tuesday og nattens valg.

Presentasjonen min kan du se her.

Jeg har brukt FiveThirtyEight.com og iPad-applikasjonen 270toWin for å skaffe grafikken.

Endelig Iowa!

Etter flere måneder med valgkamp, starter nominasjonskampen for alvor i kveld. Iowa arrangerer caucus for å velge hvem de vil ha som republikanernes presidentkandidat.

28 delegater. Det er alt det står om i dag. 28 delegater til republikanernes konvent, av totalt 2 286. Rent formelt betyr altså Iowa lite i den store sammenhengen. Realiteten er likevel en helt annen. Som den første staten til å stemme på kandidater, vil resultatet i Iowa bety mye. Hvis en kandidat skuffer i dag, sett opp mot forventningene altså, så kan donasjonene for bli færre og mindre, og andre kandidater kan få det ordet alle ønsker å få stemplet på seg; momentum.
Les mer…