Viser arkivet for stikkord valg2013

Liberal kamp

I går la FrPs programutvalg frem sitt første forslag til valgprogram for FrP. Jeg fant mange gode nyheter i programmet, men debatten overskygges av et tema som er avgjort i Stortinget og som ikke kommer til å bli reversert, nemlig homofiles rettigheter.

Jeg er klar til å kjempe for de liberale verdiene i Fremskrittspartiet, for det er disse partiet er grunnlagt på. Vi er et liberalistisk parti, men med et verdigrunnlag som har utgangspunktet sitt i “kristne livssyn og humanistiske verdier”. Det krever kreativitet å konkludere med at FrP da er et kristent parti.

Les hele utkastet til partiprogram her.

Hvorfor går grensen ved homofiles mulighet til å gifte seg og adoptere barn? Hvorfor går den ikke ved skjenkepolitikken eller ved FrPs svært liberale gen- og bioteknologipolitikk, som John Alvheim jobbet så hardt for? Hvorfor brukes “naturstridig” som motargument, når svært mye av det som skjer i samfunnet egentlig er å tukle med skaperverket. Hvor går grensen? For meg er det absolutt viktigste å la enkeltindividet få bestemme selv, med færrest mulig rammer og reguleringer fra det offentlige. Å klassifisere foreldres oppdragelsesevner basert på seksuell legning er et eksempel på kollektivisme.

Mange sier at homofile kan ikke få barn, og homofili er naturstridig. Det er feil. Homofile par kan få barn, men da må de ha sex utenfor ekteskapet og med noen de ikke er tiltrukket av.

Jeg skulle ønske at partiet heller fremhevet noen svært positive og prinsipielle avklaringer som gis i programutkastet. FrP foreslår nå å la Stortinget godkjenne Høyesterettsdommere, og en tredjedel av Stortinget skal kunne kreve en vurdering fra Høyesterett om en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven eller ikke. Dette er grunnleggende liberalistisk politikk, som gjør statsmaktene mer uavhengig av hverandre.

En kunne ha snakket om hvilket skattenivå en planlegger å legge seg på inn mot regjeringsforhandlingene. Jeg er blant dem som mener at en liberal kamp i FrP bør betyr skattekamp og ikke en diskusjon om like eller ikke like rettigheter for deler av befolkningen. Vi bør gå inn for kutt i inntektsskatten og bortfall av flere fradrag. Vi bør gjøre skattesystemet slankere og flatere, kutte unødvendige avgifter og vri noe skattlegging over på forbruk.

Den liberale kampen kunne stått om sykelønnsordningen, men den gjør ikke det. Den skal fredes og homofile ekteskap skal brytes ifølge mer konservative politikere. Per-Willy Amundsen sier at vi ikke er tjent med en opprivende strid om homofiles rettigheter og raser mot programutvalget. Sjelden får jeg servert bedre grunner for å stille som kandidat til Stortinget.

Hvis det er en opprivende strid som skal til for at Fremskrittspartiet skal være for statlig likebehandling av voksne mennesker, så får det være slik. Det liberale vinner. Kanskje ikke i første omgang, men vi vinner til slutt. Verden går fremover.

Administrasjon eller endring?

– Norsk politikk er for kjedelig, sier SUs leder til TV2. Det begrunnes med at partiene ikke er ærlige om forskjellene mellom partiene. Han sier at vi bare kjemper om sentrum i norsk politikk, og han har rett.

Som aktører i et mangfoldig demokrati har vi politikere en fordømt forpliktelse om å debattere mer enn prosess og formalia. Vi har mange eksempler på at dette også gjøres. I debatten om datalagringsdirektivet var blokkene midlertidig opphevet, og en fikk en reell debatt som en faktisk ikke kunne vite utfallet av.

Dessverre er det også mange eksempler på at forskjeller tilsløres. Enten skjer dette ved å spre myter om andre partier eller ved å bare late som at en vil det samme, men at ens eget parti er best egnet til å få ting gjort. Det kan av og til virke som om en konkurrerer i å være den beste administratoren for det bestående. Der treffer SU-lederen og der er vi rykende uenig om hva som skal gjøres. Heldigvis.

Jeg jobber for å få en ny regjering i Norge, men jeg vil ikke at borgerlige partier skal overta regjeringsmakten for så å drive Norge som Jens Stoltenberg gjør. Norsk politikk bør være mer enn hvem som kan administrere best. Skal det bestående bestå, kan Stoltenberg like godt fortsette som statsminister.

En måte for aspirerende regjeringspartier å signalisere at en faktisk skal endre samfunnet og gå i en annen retning enn det de rødgrønne jobber for, er å legge politikk i det. Det er mange politikkområder som skiller norske partier, men få som tydeliggjør forskjellen mellom venstre- og høyresiden så godt som skatte- og avgiftspolitikken. En ny regjering, og dem som vil delta i den, bør ha som mål å rokke ved det bestående.

Da de rødgrønne overtok regjeringsmakten i 2005 hadde staten 572,1 milliarder i inntekter. Dette tallet er ikke inklusiv petroleumsinntekter. For 2012 har det blitt estimert statlige inntekter på 860,8 milliarder. Økningen er enorm! Her er det stort rom for store skatte- og avgiftskutt. For vi skal inn i regjering for å føre vår politikk, ikke Jens Stoltenberg sin politikk.

Reformbehov

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av at vi skal få en ny regjering i Norge. Men mer enn jeg er opptatt av at Siv Jensen, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide skal bli statsråder, vil jeg ha en ny politikk. Hvis en ny regjering ikke medfører en ny politikk og en reell kursendring, blir deler av poenget borte.

Les mer…

Hold til høyre

Før Høyres landsmøte skrev Aftenposten om Torbjørn Røe-Isaksens forslag til en mer moderat tilnærming til en rekke kontroversielle saker som skiller høyre- og venstresiden. Det er ikke godt nytt for de av oss som vil ha både ny regjering og ny politikk.

Det er en grunn til at jeg ikke er medlem av Arbeiderpartiet. Jeg er nemlig ikke enig i deres politikk, retorikk eller tankemåter. Skillet er markant i skatte- og avgiftsspørsmål, om statens rolle, om arbeidslivsbestemmelser og skolepolitikk, om bruk av private tjenester i eldreomsorgen og kulturpolitikken. For å nevne noe.

Men hva er poenget? Jo, det er forskjeller. De forskjellene finnes også ute blant folk. Hvis Høyre skal gå mot venstre i slike spørsmål, så er det egentlig greit for meg, siden det blir mer plass til Fremskrittspartiet. Men Høyres foreslåtte venstredreining signaliserer en aksept for en del av den retorikken og virkelighetsbeskrivelsen som Arbeiderpartiet tviholder på.

Hvis en plutselig er mot midlertidige ansettelser aksepterer en retorikken om et «brutalisert arbeidsliv». Hvis en ikke vil ha noen særlige skattelettelser anerkjenner en det feilaktige «en krone i skattelette er en krone mindre til velferd»-mantraet. Hvis en nå skal begynne å si at fagforeningsfradrag er bra, så sier en at en har vært mot fagforeninger tidligere. En venstredreining inneholder denne bagasjen. Jeg er ikke villig til å bære den.

Det er de offentlige institusjonene som har midlertidige ansettelser. Det er" i det offentlige at sykefraværet er høyt.":http://www.nho.no/inkluderende-arbeidsliv/lavere-sykefravaer-i-privat-sektor-article24585-28.html Det er ikke greit at vanlige skattebetalere betaler deler av fagforeningskontingenten for folk, like lite som det er greit at LO-medlemmer som stemmer FrP er tvunget til å se på at millionbeløp renner over fra LO til Ap. Det er forskjeller mellom partiene. De bør en ikke legge skjul på, men dyrke.

Fremskrittspartiets rolle i norsk politikk blir derfor stadig viktigere. Selv om vi gikk på en smell i forrige valg er vi på vei tilbake. Og det er viktig. I tillegg til at vår egen politikk er god, bidrar et sterkt FrP til å holde Høyre på plass.

Et sterkere Fremskrittsparti vil hindre Høyre i å danse med sosialdemokratiet. Vi skal holde de på plass og gjøre sånn at Norge ikke bare får en ny regjering, men også ny politikk. Noe annet er bare bortkastet.

Stortingskandidat

Jeg stiller som kandidat til Stortinget for Hordaland FrP. Les hvorfor her.

Les mer…

Østlandsmeldingen

Når regjeringen sier at mange tiltak skal skje hjemme betyr det at de skjer på østlandet. Det er der den store jernbanesatsingen varsles i klimameldingen. Resten av landet kan få kollektivmidler, men vil stort sett sitte igjen med tiltakene som svir. Et eksempel er økte kostnader for industrien gjennom dobling av CO2-avgiften.

Les mer…

Søte SV

Det er koselige tider i norsk politikk når SV publiserer en egenfinansiert rapport om at FrP og Venstre er likere enn folk tror. Takk for bidraget til borgerlig samling. Dere er søte!

Selv om SV-retorikken er den samme gamle, skjønner jeg at det er med beundring de har skrevet denne rapporten. For noen av skrekkeksemplene som nevnes bør vi borgerlige trykke til vårt bryst og være stolte av. Og det vet SV.

Les mer…

Klart for landsmøte

I morgen starter Fremskrittspartiets landsmøte. Selv om det er mellomvalgår er det nok av spennende saker som møtet skal ta stilling til.

En av de sakene det oftest knyttest mest spenning til er valg av sentralstyre. Siv Jensen vil bli gjenvalgt. Spenningen vil derfor være hvem som skal følge henne inn i sentralstyret. Men det viktigste er politikken.

Les mer…

Spillet

“En stemme til Venstre er en stemme til FrP.” Den innøvde frasen blir nå spredt for alle vinder. Venstresiden har en helt fantastisk dag. Atter en dag får de nemlig unngå å snakke om politikk. Det er ikke borgerlig kaos som er problemet i dag. Nå er det problematisk at partiene vil snakke sammen. Jeg begynner å se et mønster.

Det er nå avklart at Venstre vil ha en ny regjering. Det er flott at Arbeiderpartiet er redd. Det bør de være. Deres politikk skal ut av regjeringskontorene etter neste valg. Deres plutselige omsorg for Venstre er ikke noe annet enn en krampaktig refleks tatt rett ut fra Kolbergskolen. Kan du ikke ta politikken, spill spillet.

Les mer…

Altinnregjeringen

Finansministeren vil gjøre det enklere å innføre eiendomsskatt. Det er allerede enkelt nok. Hvis du virkelig klør etter å betale eiendomsskatt er det bare til å stemme på Arbeiderpartiet. Jeg vil ha ny regjering.

I Bergen er eiendomsskatten på boliger borte. Siden FrP kom inn i byråd i 2007 har eiendomsskatten vært på vei bort. Vi lovet å fjerne eiendomsskatten og nå er det gjort. Forhåpentligvis kan vi lukke kapitlet for eiendomsskatt for næringsbygg også.

Dessverre er Arbeiderpartiets løsning på ethvert problem å øke skattenivået. Deres kreativitet stopper ved ligningskontoret. Hvis Altinn står fast, står Arbeiderpartiet fast også. Det Sigbjørn Johnsen nå foreslår er en snedig måte å slippe unna å finansiere stadig økende krav til kommunene. For det følger sjelden penger med når Stortinget fraskriver seg ansvar og overlater det til kommunene. Skal vi liksom være takknemlig for at Regjeringen nå gjør det lettere for kommunene å øke skatten for å finansiere regjeringens egne mål og løfter? Nei takk.

Det største grepet er å gjøre taksering unødvendig. Det største hinderet for å flerdoble eiendomsskatten er nå borte. Tenk om en fjernet reguleringshindringer på andre områder? Tenk om omregistreringsavgiften forsvant, eller dokumentavgiften? Hva om terskelen for å kunne kjøpe en nyere, tryggere og mer økonomisk bil ble lavere ved å kutte i engangsavgiften? Det hadde vært fint om regjeringen søkte forenkling på andre felt enn bare der inntektene kan øke, men det er ikke håp for slikt.

Altinnregjeringen kan jeg styre min begeistring for. Heldigvis skal vi bytte de ut til neste år.

Skattelette er viktig

Mange av KrFs fylkesledere mener at en ikke kan kutte i skatter og avgifter, fordi oppgavene til det offentlige har utfordringer. Jeg er uenig.

Først er det viktig å ta opp en ting. Jeg ønsker at FrP og KrF skal kunne forhandle om regjering etter valget neste år. Da er det viktig å minne om noen kjøreregler, og jeg skal holde meg til de selv. Kristin Clemet utarbeidet nemlig et forslag, som jeg kommenterte i et tidligere innlegg.

Derfor er det viktig å understreke at det er bra at det også fremvises forskjeller på borgerlig side. Vi er ikke helt enige i alt og slik skal det heller ikke være. Slik er det ikke hos de rød-grønne, for å si det mildt. Jeg forstår godt at en i KrF ønsker å ha en annerledes politikk enn for eksempel FrP og Høyre på skatter og avgifter og at en ser store uløste utfordringer i samfunnet. Det gjør vi også, men vi vil samtidig endre skatte- og avgiftssystemet til det bedre.

Les mer…

Clemets kjøreregler

Kristin Clemet gir noen gode råd til de borgerlige partiene om hvordan en kan unngå å havne utpå i den kommende valgkampen. Hun har laget syv spilleregler som vil, hvis de blir fulgt, eliminere ordet «borgerlig kaos» fra alle rødgrønne lepper.

Jeg har forsøkt å oppsummere spillereglene og kommenterer de kort. Hele Clemets innlegg kan du lese her. Det er ikke en liten oppgave som står foran oss på borgerlig side. Det er likevel en helt annen situasjon enn før 2009-valget, da Jens Stoltenberg dessverre hadde grunnlag for å snakke om borgerlig kaos. Nå ser det ut til at det går mot et valg der de fire borgerlige partiene ønsker å forhandle om regjering, gitt at det blir et nytt flertall. Og kaosretorikken bør strengt talt Arbeiderpartiet ikke ta frem igjen fra lageret til denne valgkampen. Til det har det vært nok av rødgrønt kaos.
Les mer…

Veien mot 2013 for FrP

Jeg har nettopp vært på talerstolen på Hordaland FrPs fylkesårsmøte. Her er innlegget jeg holdt om de veivalgene jeg mener at partiet bør ta frem mot stortingsvalget i 2013.

Dirigent, kjære partileder og årsmøte,
Som liberalist mener jeg at staten må bli mindre – ikke for å få plass på soverommet til folk – men for at den ikke skal bry seg så mye med hvordan vi lever livene våre. Jeg vil snakke litt om sjelen til partiet, og hvor jeg mener at veien videre fører til.
Les mer…