Viser arkivet for stikkord dld

Bare en generasjon unna

2012 startet ikke på den best tenkelige måten. I Ungarn avskaffer de regelrett demokratiet, med innføringen av en rekke illiberale lover. Utviklingen bør skremme Europa, men også få oss til å innse at det autoritære ikke er så langt unna.
Les mer…

Når personvernet avlives

Når Stortinget i dag avliver personvernet bør det bli langt lettere å forstå hvorfor jeg vil at både stortingsrepresentanter og regjering skal ha mindre innflytelse på livene våre. Jeg er en liberalist, og vil redusere statens innflytelse.

Datalagringsdirektivet vedtas i dag, med Arbeiderpartiet og Høyres stemmer. Jeg har skrevet om direktivet før, og er selvsagt mot at nesten 5 millioner nordmenn skal bli overvåket i tilfelle vi gjør noe galt. Jeg har rent mel i posen, men vil fortsatt ha et privatliv. Og med privatliv, mener jeg at det også skal være skjermet fra både Høyre, Arbeiderpartiet og Staten.

I norsk politisk debatt blir liberalister ofte avfeid som litt rare siden vi ikke tror på den kollektive godhet. At bare staten får mer skatteinntekter så løser alt seg. Vi ønsker at folk skal sitte igjen med både mer av sine egne penger og mer råderett over sine egne liv. Enhver stortingsrepresentant er uskikket til å styre mitt liv. Spesielt de som i dag stemmer for at sted- og trafikkdata fra mine PCer og min telefon skal lagres, legger mer vekt på argumentene mot en stor stat. De er glupske og eier ikke begrensninger når de ser muligheten til å lagre mer, skattlegge mer, regulere mer, bestemme mer.

Jeg har brukt mange av mine innlegg på denne bloggen til å skrive om personvern, og det gjør jeg fordi datalagringsdirektivet er den viktigste saken vi ser i Norge på lang tid. Vi står i fare for å miste et av de viktigste fundamentene for en liberal rettsstat. Vi beveger oss mot et samfunn der en selv må bevise sin egen uskyld, og overvåkes til det motsatte er bevist.

Jeg er oppgitt, frustrert og forbannet. Ikke over Arbeiderpartiet. De gjør som forventet, og setter statens interesser foran innbyggernes interesser. Mitt sinne rettes mot Høyre, som går mot det organisasjonen ser ut til å mene. De er med på å avlive personvernet, og det bør de ikke slippe unna med.

Følg debatten i Stortinget, og følg gjerne med på Twitter også. Der avlives argumentene til H og Ap fortløpende.

Trygg lagring?

Datalagring er ikke overvåking, sa Erna Solberg (H) til NTB i går. Sikkert litt som at Lotto er et ferdighetsspill. Jeg tror ikke på det.

Høyres leder prøver å få folk til å tro at Høyre fortsatt setter personvernet høyt, selv etter hennes pressekonferanse med Martin Kolberg (Ap). De bryr seg forresten ikke med å forklare seg. Så lenge politiet får nye verktøy så er de fornøyd. Hvor grensen går aner vi ikke.

Solberg mener at Høyre har fått til flere seire i forhandlingene med Arbeiderpartiet, slik at hun nå trygt går inn for at lokasjons- og trafikkdata fra alle innbyggerne skal lagres. En seier som trekkes frem er at domstolene skal godkjenne bruk av DLD-data. Som om hackere kommer til å spørre en dommer om lov. Som om data på avveie bryr seg. Jeg er ikke beroliget av at domstolene skal godkjenne politiets bruk av data, når en vet hvor sårbart lagring er.

Så, gjelder dette deg? Les gjerne om den tyske politikeren som lot seg overvåke av Zeit Online i 6 måneder. 30 000 registreringer og nøyaktige data på hvor han befant seg 78 % av tiden.

Regjeringen klarer ikke å sørge for trygge og stabile forhold for det de setter høyest i samfunnet, nemlig skatteoppgjøret. Serverne til Altinn var nede i lang tid. Hvordan blir det med datalagringen? Og hvor dyrt ble dette? Serverne til skatteoppgjøret kostet 1 milliard kroner, men kantret ved første anledning. I dag er det forresten avslørt at tusenvis av nordmenn sine DNA-profiler er på avveie. Staten er ikke god til å lagre data, og Høyre og Arbeiderpartiet er ikke lenger forsvarere av personvernet.

Jeg blir heller ikke beroliget av reaksjonene til Høyres stortingsrepresentanter. Dessverre ser det ut til at flere av de skarpeste kritikerne av direktivet nå bøyer seg for forhandlingsresultatet. Torbjørn Røe Isaksen hyller resultatet på sin blogg. Så vidt jeg har fått med meg er det ingen som signaliserer at de vil bryte med partilinjen, og hvis så skulle skje er det antakelig for få som gjør det. Datalagringsdirektivet ser ut til å bli vedtatt, med Høyres velsignelse. Med det kaster de personvernet på båten, for å slippe kjeft fra EU.

På onsdag demonstreres det mot datalagringsdirektivet i hele landet. Jeg håper flest mulig kan dukke opp, blant annet på Torgallmenningen i Bergen, kl. 18:00.

Til slutt vil jeg rose Unge Høyre for sitt engasjement, og for å forsøke å få moderpartiet sitt på rett spor. Der finnes det sterke krefter som bryr seg om personvern, slik som i de andre ungdomspartiene. Måtte ungdommen få gjennomslag, så fort som mulig!

Demonstrasjon mot datalagring

Etter Høyres skuffende vedtak i går, arrangerer de politiske ungdomspartiene seg i hele landet. I Bergen blir demonstrasjonen arrangert på Torgallmenningen 30. mars kl. 18:00. Les mer her.

Det er fortsatt håp om å unngå at alle innbyggernes mobil- og dataaktivitet blir lagret, da det skal ha vært 11 Høyre-politikere som stemte mot gårsdagens vedtak i Høyres stortingsgruppe. Hvis disse stemmer mot også i Stortinget, vil det være nok til å hindre Høyre i å hoppe til sengs med Arbeiderpartiet. Bli med!

Hvis du lurer på noe om Datalagringsdirektivet kan du besøke StoppDLD.no.

Oppdatert: Tidspunktet for demonstrasjonen er endret, på grunn av at Stortinget har fremskyndet sin behandling av saken.

D-dag for datalagring

I dag skal visstnok Høyres stortingsgruppe bestemme seg for hvilke krav de vil sette til en innføring av Datalagringsdirektivet. Kravet bør være veto.

Datalagringsdirektivet (DLD) er en omvelting av hvordan en ser på innbyggere i et liberalt demokrati. Før DLD må påtalemyndighetene bevise noens skyld. Etter DLD vil store mengder data samles inn fra alle landets innbyggere, om hvem en ringer til, når en ringer og hvor en befinner seg. Det er ingen tvil om at å til enhver tid vite hvor alle innbyggerne er, gjør jobben lettere for staten. De som biter på det argumentet bør tenke over om vi virkelig vil at alt skal være så lett for staten.

Ja, politiet får en lettere hverdag, og kanskje de tar noen kriminelle som de måtte brukt tid og ressurser på å ta ellers. Men er det nok gevinst til å innføre en massiv overvåking av hele landet? Og er det virkelig nødvendig at Politiet skal lagre enorme mengder informasjon om meg, når de kan bruke ressursene på noen andre? Hvorfor skal jeg finne meg i at noen alltid vet hvor jeg er? Vi er ikke til for at staten skal ha noe å gjøre på. Staten er til for å ivareta vår sikkerhet, og med det, vår rettssikkerhet.

Hvis en har rent mel i posen, trenger en ikke å bekymre seg for overvåking, er det mange som sier. Det holder bare ikke. Jeg er ikke kriminell, og det er de færreste av oss. Det er de færreste som bryter loven, og det er få igjen av de som en trenger å bruke ressurser på å overvåke. Hvorfor ta alle? Bare fordi det er enkelt og mulig?

Høyre er til vanlig et parti som har stor respekt for enkeltmenneskene, og vi hører ofte fra Høyrepolitikere at politikk har en grense. Det er jeg helt enig i, men det gjelder også i kriminalitetsbekjempelse. Det finnes mange verktøy som politiet burde hatt tilgang til, men det finnes også en del verktøy som vi ikke vil la politiet benytte seg av. Hvorfor innfører de ikke portforbud? Det er sikkert kriminelle handlinger som kan avverges ved å bure folk inne før en har gjort noe galt.

Jeg er selv EU-tilhenger, men det betyr ikke at jeg må stå først i køen og juble over alt som kommer fra Brüssel. Hvis Høyreledelsen skal brøyte gjennom sitt standpunkt, bare for å ikke få kjeft av EU, så blir jeg veldig skuffet. Ikke bare på grunn av resultatet, og den overvåkingen det medfører. Jeg blir skuffet, fordi da har de bitt på Arbeiderpartiets argumentasjon om at rettsstaten kan forkastes så lenge vi kan redde noen. Hvis bare en sak kan løses med DLD, så er det verdt det for Ap. Hvor går grensen for Høyre? Mister vi et frihetsparti i dag?

En kan fortsette i lang tid om DLD, og en kan gjerne si at jeg er litt vel dogmatisk. Argumentene er nesten like mange som antall trafikkdata som skal lagres. Problemet er at trafikkdataene kan spres lettere enn argumentene. Hva skjer hvis flere hundre tusen linjer med data kommer på avveie? Vi vet at dette skjer flere steder, og hvorfor skal vi stole på at akkurat i DLDs tilfelle så skal alt være trygt?

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet ved to anledninger har sagt nei til Datalagringsdirektivet. Det siste vedtaket i Landsstyret var til og med enstemmig. DLD får ingen stemmer fra FrP, men vi er avhengig av at flere i Høyre står opp for prinsippene og sier nei. Jeg er dessverre ikke helt overbevist, men det er enda tid. Stopp Datalagringsdirektivet!